Ordningen med hospitanter,- eller gjester på verkstedet,- ruller videre med stor suksess. Det er så koselig, og ikke minst inspirerende og ha folk her, som kommer med nye innfallsvinkler til faget og arbeidet vi driver med. Selv om høstsemesteret bare så vidt er i gang, har vi allerede hatt besøk av Zeina fra Libanon, Kristian fra Oslo, og Waldemar, som fortsatt er her.
(ps: Han lille fyren som er med på nesten alle bildene er ikke en ordinær hospitant).
I helga som var hadde oss stand på Jørungard middelaldersenter under NM i historisk bueskyting.
Er så fantastisk at vi har mulighet til å ta med det store teltet over alt og være skikkelige vikinger.
Vikingfolk har en tendens til å være veldig interessert i treskjæring, og da er det jo godt og ha oss der!
Bilder fra stedet;
Tunet på garden er perfekt til viking/middelaldermarked!
Blei ingenting solgt, men er alltid bra med reklame 🙂
Vi har hatt noen oppdrag i våres og ett nå på høsten, som har vært reine reparasjonsoppdrag.
Første oppdrag ut var et ølkrus vi fikk inn.
Det trengtes to nye beinstumper og en halvsirkel til hengselet til lokket.
Etter skjæring og tilpassing blei bitene behandlet med diverse stoffer, og ble så likt som vi klarte. Er ikke alltid like lett å kopiere gamle farger, men vi får satse på at detta var godkjent!
Neste oppdrag var en speilreparasjon:
Nå i høst fikk vi også i oppdrag å fikse et amber, dvs. at vi måtte tilpasse lokket, pluss lage en utdragbar tapp til å feste lokket med.
Vi deltok på Hamar middelalderfestival i år, noe vi ikke angrer det spor på! Det var mange mange folk innom, og vi fikk mange gode ord!
Solgte ikke så mye, men rent pr-messig var det absolutt verdt det! Og siden det er et par vikinger på verkstedet her( forfatter inkludert) var det jo midt i blinken!
Det skal absolutt gjentas! Skal på middelaldermarked nå på lørdag, på Jørungard i Sel.!
Som treskjærer graver man mye i gammelt kildemateriale, og leter høyt og lavt etter spennende kunstuttrykk, som en kan ha bruk for i ens arbeid, enten som inspirasjon, eller i spesifikke oppdrag, der man skal kopiere eller rekonstruere noe gammelt.
Og det som slår en er, hvor ofte, når man leter i gammel norsk kunst, at man støter på katten…
Det kan virke som menneskene har en medfødt disposisjon for å være fascinert av katten. Den er vår overmann, vi beundrer den.
Fra vikingtiden møter vi katten på vogna i Osebergfunnet. På en av vognas kortsider er det skåret ut et bilde av en hel haug med katter som ser ut som de sloss med ormer. Det sies om kvinnen som ble begravet i Oseberggraven at hun kanskje var en frøyaprestinne. Og det er mye på grunn av vogna, med dette bilde på. Frøya hadde selv en vogn som ble trukket, helt lydløst, av to hannkatter. Frøya var en fruktbarhetsgudinne i den norrøne mytologien. Hun var søsteren til Frøy, og de var begge vaner og ikke æser, men de kom til æsene i forbindelse med en fredsslutning mellom vanene og æsene. Begge to er fruktbarhetsguder, og det hevdes at de kanskje tilhørte en tidligere jordbrukskultus som ble fortrengt til fordel for åsatroen som dominerte i Norden i vikingtiden.
Fra sagaene…
I Eirik Raudes saga fra Grønland på 900-tallet, finnes en beskrivelse av en trollkyndig volve, og der står blant annet om hennes framtoning at:”På hodet har hun en svart lammeskinnslue, innvendig foret med hvitt katteskinn.” Og ” hun hadde katteskinnsvotter på hendene, de var hvite inni og lodne…” Man kan jo bare lure på om hun hadde noen tilknytning til Frøyakulten. Fra Grønland på 1000-tallet finnes en rorkult, eller kanskje det er et armlene, fra en stol, og på det finner man vakkert utskårne katteansikter.
Neste gang vi møter katten er i stavkirkene…
Ofte sitter det to strenge katter på hver sin søyle ved inngangsdørene til stavkirkene, og skuler ned på oss. Ikke sjelden sitter de der og knasker i seg hvert sitt lille menneskekryp, som fortvilet titter ut mellom tennene på katten. Kapiteldyrene ble etter hvert også populære å ha på stabbursdører utover i middelalderen. På et lite stabbur i Berdal i Telemark sitter det også to små katter på hver sin søyle og vokter burets innhold. Det er nok meningen at de skal se fryktinngytende ut, men de er ganske søte egentlig. Også inni kirkene sitter katten og titter på oss. De høye midtromsstavene, som er de svære søylene som holder oppe takkonstruksjonen i stavkirkene ble ofte forsynt med morske masker som noen ganger lignet veldig på katter…
9-meteren «Flirt» som opprinnelig ble bygd av Anker & Jensen i 1912, og som vi skar ny rorkult til i våres vant førstepremie for beste verftsrestaurerte båt på trebåtfestivalen i Risør i år! Juhuu!!! Bra jobba Sollerudstranda kystkultursenter, og hurra for raffinert utskårede båtdetaljer!
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.