Månedlige arkiver: november 2010

Bordet til Veslemøy.

Finert bordplate

Mellom all nissespikkinga og engleproduksjonen her for tiden, prøver vi også å få fullført det morsomme salongbordet vi har fått i oppdrag å utvikle og skape. Det er et bord som lenge har svirret rundt på ideplanet i mange hoder, og som vi nå prøver å konkretisere på en vakker og smakfull måte. Det krever endel tenking, tegning, testing etc, før vi er ferdig. Foreløpig er det tidlig i prosessen, men her er ihvertfall noen bilder av hva vi jobber med, og håper det kan være spennende å følge med etterhvert som det utvikler seg.

Utkast til formen på sargen.
To utkast til svung på bordbeina.
Eirik skar en dummy på en drueklase.
Ingrid skar en dummy til vinbladene i rankene som skal slynge seg rundt sargene.

Ideen bak bordet er et bord med myke organiske former, forsynt med vindrueranker som slynger seg rundt. Smakfullt barokk.  Det kommer mer bilder etterhvert. (Mer interessant stoff om dette kan man finne på  www.geisfus.blogspot.com )

Halleluja hipp hurra, eller forbannelse…

Her er den altså, kimen eller starten på det som for noen fortoner seg som selve frelsen for norsk treskjæring. Akantusen fra Oslo Domkirke. De ambisiøse norske treskjærerne i Norge på begynnelsen av 1700-tallet tok den til sitt bryst og brukte den til å smykke ut kirkeinteriørene rundt om. Og den slo rot i folkekunsten, og har på mange måter blitt værende der lenge lenge…

Mye av finessene og de morsomme detaljene man ser her har dessverre godt tapt etterhvert som den har fjernet seg fra opphavet.
Utviklingen har gått fra å være "artig plantedominert biotop med pussige vesner her og der", som tykke små englebarn osv, til mer ren råkostsalat.

Rorkult igjen.

Det var den gråeste, mest regntunge gufsedagen i manns minne, da jeg endelig kom meg ut til «Flirt» for å få tatt bilde av den ferdige rorkulten, men her kommer ihvertfall noen grumsete bilder.

 

Fin båt i stygt vær.
Tyrkerknop! Ein klassikar i båtverden.

 

Frekke detaljer! Denne rorkulten har jo avskrubart håndtak for å kunne bli kortere når det trengs, og har derfor ekstra tynn stamme øverst, slik at denne kan fungere som håndtak når "selve" håndtaket er skrudd av.

 

I slikt vær er det kun de tøffeste sjømennene som er ute!