Litt knivspikking.

Kniv må man lage av og til. Ingenting er så herlig begrensende som god form på et knivskaft. Spesielt når en bruker kniv selv daglig blir man veldig oppmerksom på hvor små marginene er før et skaft ikke lenger er funksjonelt og brukbart. Så utfordringen når man skal begynne å pynte på skaftene er å aldri, ALDRI, la pynten gå på bekostning av at skaftet skal være godt. Det er stor visdom som kan overføres på veldig mange andre ting også. Den dyrehodestolpen fra Osebergfunnet som kalles «Akademikeren» har en forunderlig sjarm, og mange har et spesielt forhold til dette barbariske men vakre dyrehodet. Og ganske ofte vil folk ha en kniv basert på dette dyrehodet. Her er enda en utgave fra vårt verksted under arbeid.

En ørliten kvinnekniv, denne gangen i kristtorn. (Foto: Boni Wiik)
En ørliten kvinnekniv, denne gangen i kristtorn. (Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

 

bitteliten bikkjekniv i kristtorn. (Foto: Boni Wiik)
bitteliten bikkjekniv i kristtorn. (Foto: Boni Wiik)
Variasjon over temaet, men her i bein. (Foto: Boni Wiik)
Variasjon over temaet, men her i bein. (Foto: Boni Wiik)

IMG_5610

Skaft med griffehode på toppen. (Foto: Boni Wiik)
Skaft med griffehode på toppen. (Foto: Boni Wiik)
Griff med kule i nebbet. (Foto: Boni Wiik)
Griff med kule i nebbet. (Foto: Boni Wiik)