Kategoriarkiv: bygningsdetaljer

Mønespir

Mønespir kan ofte være prikken over ièn på et flott gammalt hus, eller nytt, for den saks skyld.  Og et nydelig mønespir flankert av noen utskårede vindskier kan få en hvilket som helst sliten bu til å se strålende ut.

Nordmenn er ikke så flinke til å pynte på husene sine. Man kjøper dyre biler og slikt, men husene skal liksom bare være slik de er.

Men nå og da er det noen som ser kvaliteten i litt pynt, og her er et mønespir Ingerid skar til en gård i Venabygd.

Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)
Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)

Norsk klima er barskt for utendørspynt, og det er viktig å lage det av gode materialer. Om man bruker kjerneveden fra rotstokken på furua, så er det et godt utgangspunkt. Den har mer harpiks i veden en lengre opp i stokken. Det er og lurt å lage mønespiret av ett stykke,  slik at man unngår sammenføyninger som kan slippe senere. Om man er nødt til å sette det sammen av deler, må man huske å både bruke kjemiske og mekanisk sammenføyning. Dvs. lime med et lim som tåler juling, og evt. tapper som holdes på plass av plugger eller lignende.

Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)
Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)

 

Om man maler mønespir burde man bruke linoljemaling, som lar treverket puste. Moderne maling kan fort bli for tett, og treverket råtner inni.

Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)
Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)

 

Dette har vi også tegninger på....(Foto: Boni Wiik)
Dette har vi også tegninger på….(Foto: Boni Wiik)

 

 

Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)

 

Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Valbjør. (Foto: Boni Wiik)
Valbjør. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter "Restaurering på Lannem"
Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter «Restaurering på Lannem»
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)

Håper dette kan være til inspirasjon for hus-og hytteeiere rundt omkring.

 

Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)
Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)

 

 

 

 

Hjørnesammenføying til alterskap.

I forbindelse  med noen vitenskapelige undersøkelser av 1400-talls alterskap fra Nord Tyskland, tok Njål på seg oppgaven å rekonstruere hjørnesammenføyningen  fra en dør i et slikt skap.

 

 

Døra består av ramtre med en løs fylling.

 

 

Snedige greier.

 

Sammenføyningen har en tapp med gradspor, som sklir med en deilig seig friksjon på plass, og lager et særdeles fast og stabilt hjørne.

Portal

Endelig er vi ferdig på Nedre Korsvoll, og arbeidet tok sin tid! Men det ble bra til slutt!

Her er «snekkergleden» sett forfra, med stikksagjobben i toppen og rekonstruksjonsjobben nederst.
Hele «portalen» i sin helhet forfra.
Alt vi hadde å gå etter var bare noen bilder som vi hadde fått. Så det var ikke bare å sette seg ned på tegnebordet, men vi måtte også lete andre steder etter lignende saker.
Dette er en liten detalj fra «portalen». Det ble en god del turer opp og ned for å hente verktøy vi hadde glemt også videre.
Vi kunne heller ikke bare lage alt med en gang. Dette kommer av at det er mange, mange lag som skulle passe oppå det neste.
En lekker detalj fra snekkergleden!

Treskjæringsmønster.

Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.

Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra  tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det,  at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.

Ta kontakt på post@hjerleid.no    eller   treskjererverksted@gmail.com

Ha! Gøy å rydde på datamaskinen…

 
 

Fant noe gamle greier som kanskje er interessant for noen.

 

For endel år siden ble vi bedt om å prøve å finne på en dekorasjon til en svær vegg i et spa, som skulle på en minimalistisk måte hinte om norden/Skandinavia. A couple of years ago, we where asked to come up with an idea for a huge wall decoration in a spa. The decoration was supposed to be minimalistic, and give a hint of Scandinavia.

 

 

 
 
Vi gikk for noe stavkirketakinspirert. Det geniale med en sponkonstruksjon som denne er at den har en viss dybde, selvom den er flat, og dermed skapes det fantastiske skyggeeffekter som endres med forskjellig lyssetting.
We went for stave church roof shingles. Although the decoration is fairly flat, it has enough depht to make fantastic light and shadow effects when exposed to light from different angles.
 
 
Ren ubehandlet furu, Akk, kan det bli mer enkelt og nordisk? Plane untreated pinewood. Sigh! Can it be more simple and nordic?

Hva skjer.

Njål mekker inngangsparti. Njål is putting together a portal.

Nå er skoleåret over,-alle elevene har dratt, og det er bare Njål og Boni igjen. Men neste uke begynner kursene, så da blir det liv her. The semester is over and only Boni and Njål are left at Dovre. But next week the summer courses starts…

Jeg dro ned og fikk med meg sjøsettinga av Oserbergkopien. I went down to Tønsberg to witness the launching of the Oseberg replica.

Japansk dommedagslås!

Jeg følte at vi måtte følge tradisjonene fra i fjor. Da sikter jeg til da Boni og Are lagde en sammenføyning og la ut på bloggen. I år spurte jeg Boni om ikke vi kunne gjøre noe lignende og slik ble det!
På forrige bildet ser du tappen som det er skåret to spor i som skal bøyes utover i et konisk tapphull. Det er kiler som skal presse ytterkantene utover sånn at det låser seg, og forhåpentligvis aldri løsner igjen.
Når vi slår ned tappene sitter kilene så vidt inne i sporet. Så mens vi slår ned går kilen lenger og lenger inn i tappene sånn at den til slutt treffer bunne og låser seg.
Tappen er nesten nede!
Der var tappen nede. Da er det bare og ta av planken på baksiden og se hvordan det gikk.
Her er tappen åpnet. Vi bare tok en planke og holdt foran når vi slo inn tappene sånn at det skulle være mulig å se etterpå hvordan det gikk.
Her er den ferdig. Du ser en helt vanlig tapp først. så er det forskjellige tapper i forhold til kile og hvor trapesformede hullene var.
Et eksperiment, og en førjulstradisjon,  som jeg håper skal holde seg så lenge det er lærlinger på Dovre!

Knerten fra Ålvundeid

 Her er historien om en liten fyr som har sittet på toppen av et kirkespir i kanskje 163 år.
En forvitret overflate kan skjule mange hemmeligheter. (Foto: Boni Wiik)
Ruiner er fascinerende saker. Ved første møte er det alltid noe sørgelig og litt ynkelig ved dem, men så, etterhvert som man tar dem nærmere i øyesyn, og begynner å studere dem, gir de hint om hemmeligheter som ligger skjult bak det forvitrede ytre, og den gamle verdigheten kommer tilbake. Slik er det nesten alltid, og slik var det også under arbeidet med «Knerten».  Da han kom til verkstedet gav han inntrykk av å være en temmelig primitiv sak, som nærmest kom rett fra vedstabelen,- en rot med en artig fasong som minnet om en liten fyr, men det viste seg å være mer ved ham.
Emnet var definitivt fra et rotkne. Overkroppen hans var stammen i treet, mens føttene var gjort ut av en av rotforgreiningene, så første del av kopieringsarbeidet var å finne et tre som kunne ha omtrent samme form. Der var vi heldige og fant et rotveltet tre som lignet veldig, og hvor harpiksen nærmest sprutet da vi satte jernene i emnet. God kjerneved av furu er ekstremt holdbart, det ser vi jo på stavkirker og andre byggverk som har stått i vær og vind i nærmere tusen år.
Et kne og en velformet legg kan så vidt skimtes. (Foto: Boni Wiik)
Overflaten på «Knerten» var svært forvitret, og det var tidvis vanskelig å forstå hvordan han kunne ha vært da han var ny, men det man med sikkerhet kan si er at han er en liten fyr med en forunderlig hatt på hodet, og mest sansynlig har han kun et lendeklede eller skjørt rundt livet. Ved skuldrene har han merker etter innfestning for armer, og muligens også vinger.
Det var fort gjort å bli glad i Knerten. (Foto: Boni Wiik)
Etterhvert som vi målte ham opp kom det fram at han hadde en ganske tydelig og markert anatomi, som ikke var så dårlig utformet. Man kunne kjenne brystmusklatur og det lille søkket innover i korsryggen som man jo får når man sitter rett i ryggen. Lårene var velformede, knærne godt markert, og leggmusklaturen var naturtro. Lendekledet fulgte nyansene i kroppstillingen, det ene låret litt høyere hevet enn det andre, og det var flortynt.  Så da han skulle få nye armer var det et poeng å prøve å få dem stilmessig til å følge den anatomien figuren hadde. Han skulle spille trompet også,-slik noen voksne mennesker i bygda husket han hadde gjort før, og han skulle få vinger.
Kjekke unge mennesker leter etter rette emnet i skogen. (Foto: Boni Wiik)
Hvis man skal søke å finne en eller annen kunsthistorisk parallell til den lille fyren, er det nærliggende å tenke på slike små tykke basunengler man finner sittende opp på flankene på 1600-talls altertavler. Små tykke puttier med vinger og trompet. Kan «Knerten» ha vært en slik før han fikk jobben som værhane oppe i spiret? Mest sannsynlig ikke, men han kan godt vært gjort utifra en slik ide. Så vingene han fikk er utformet slik en kan se dem nettopp på slike figurer.
Etter å ha badet i tjære skal nå Knerten jr. ta over jobben med å sitte oppe på værhanen på Ålvundeid kirke. (Foto: Boni Wiik)

Snekkerglede!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Når det er lenge mellom hver gang det skjer noe på bloggen er det som regel et godt tegn, for det betyr at vi har mye å gjøre.

Her er noe av det vi har drevet med i det siste.  Snekkerglede kalles det, og det er mulig det gjør snekkere glade, men det hadde ingen slik virkning på treskjærere. Men det var et artig prosjekt, og det ble jo ganske fint også. Dette er en veranda som har blitt gjenoppbygd etter fotografier av den gamle verandaen som en gang sto på dette huset. Og snekkergleden er også gjenskapt slik den var.

 

 

Njål monterer snekkerglede på et staselig våningshus. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Snekkerglede gjenskapt etter gamle fotografier. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Det gjør seg alltid med litt pynt. (Foto: Njål Andreassen)