Kategoriarkiv: Ukategorisert

Formsnekring

Støpemodell til et skuffehåndtak laget i lønn, som skal støpes i messing i trettitre eksemplarer til et kjøkken. Laget etter tegninger vi utformet etter ønske og bilde fra kunden.

Ferdig håndtak. Alle bilder (c) Jon Anders Fløistad
Ferdig håndtak. Alle bilder (c) Jon Anders Fløistad

 

Please follow and like us:

Nye knotter og nøkkelbeslag i bein.

I slutten av februar fikk vi en forespørsel om vi kunne lage nye knotter til ett par skuffer fra ett skap i rokokko stil. Heldigvis var det en original igjen som vi kunne ta mål av og kopiere.

Vi skulle også lage nøkkelbeslag til en skuff fra ett sybord. Originalen var blitt borte, så der ble det komponert ett nytt beslag i stil med bordet.

IMG_20160301_155518
Foto: August Horn

Bein til knotter og beslag  har vi heldigvis mer enn nok av, så det eneste problemet var å finne biter som var passende og store nok til beslag og knotter.

Deretter bar det til dreiebenken.

 

IMG_20160225_145524
Foto: August Horn

 

Det var litt vanskelig å få festet emnet i dreiebenken, men etter litt prøving og feiling, fikk jeg festet det godt.

IMG_20160225_131330
Foto: August Horn

 

Bein viste seg å være ett overraskende behagelig materiale å dreie.

 

IMG_20160225_125315
Foto: August Horn
IMG_20160225_125246
Foto: August Horn

 

Etter en stund med veldig nøyaktig dreiing (og ett par forsøk) ble jeg endelig ferdig med to knotter som kunne brukes på skuffene. De ble veldig hvite i forhold til originalen, men over hundre år med bruk gir en patina som er vanskelig å kopiere.

IMG_20160226_152554
Foto: August Horn
IMG_20160226_152544
Foto: August Horn
IMG_20160226_152336
Foto: August Horn

Deretter begynte jeg på nøkkelbeslaget. Her ble det tegnet mange skisser før vi kom frem til en som hadde riktig stil og utseende.

Beslaget ble først sagd ut på kontursag, deretter ble det mange timer filing og pussing.

IMG_20160301_155430
Foto: August Horn
IMG_20160301_155521
Foto: August Horn

 

Dette var en artig liten jobb som vi gjerne skulle hatt flere av. Vi er opptatt av at gamle møbler blir vedlikeholdt og reparert, i tillegg til brukt, så det var godt å se at selv om det manglet knotter og nøkkelbeslag ble det fortsatt brukt. Ikke minst at møblet var verdsatt nok til at de ville utbedre manglene.

-August H.

Please follow and like us:

Rekonstruksjon av loftsstaver

Original og rekonstruert stav
Original og rekonstruert stav. (Foto: Øystein Lønvik)

I forbindelse med restaurering av et gammelt loft i Hjartdal, Telemark fikk vi i oppdrag å kopiere et sett staver og tverrliggeren til svalgangen.

I tverrliggeren er årstallet 1779 utskåret resten av svalen er mest sannsynlig fra samme år.

Bilder av loftet som restaureres. Bilde av Johan Meyer.
Bilder av loftet som skal restaureres.  (Foto: Johan Meyer)

Det er tydelig at materialene i de originale stavene var av meget god kvalitet for etter 236 år ute i vær og vind er det kun minimale tegn til råte.

JAF-1265
De originale stavene og tverrstykket. (Foto Jon Anders Fløistad)

Selv om de ikke er blitt angrepet av råte, har sol og regn likevel gjort sitt for å danne sprekker og slite ned overflatene. Dermed er de originalt rikt utsmykkede stolpene blitt meget utydelige.

 

For å få gjort så nøyaktige kopier som mulig, begynte vi med å legge en plastfilm over stolpene og tegne av de linjene som fortsatt var mulig å tyde, og overførte dem over på papir.

Overføring av linjer til plastfilm.
Overføring av linjer til plastfilm. (Foto: Øystein Lønvik)

Deretter fikk vi hjelp av Erling Fløistad til å fotografere delene med lys fra forskjellige vinkler. Forskjellige detaljer kom frem etter hvor lyset kom fra så ved hjelp av mange forskjellig lyssatte bilder kunne vi sammenligne og tyde oss frem til de endelige skissene.

Bilder med forskjellig lyssetting.
Bilder med forskjellig lyssetting. (Foto: Øystein Lønvik)

Enkelte områder på stavene var såpass slitte at vi måtte hente inspirasjon fra andre Telemarks-loft og utsmykninger fra samme tidsperiode. På Digitaltmuseum og Nasjonalbiblioteket fant vi mye info om forskjellige loft og treskjærere fra 1700-tallet, blant annet Johan Meyers samlinger av bilder og tegninger var til stor hjelp.

Inspirasjonsskisse fra digitaltmuseum av Johan Meyer.
Inspirasjonsskisse fra digitaltmuseum av Johan Meyer.
ferdig sisset og påtegnet emnet
Ferdig skisset og påtegnet emne. (Foto: Jon Anders Fløistad)

Når tyding og tegning var unnagjort, gikk skjæringen av stavene relativt fort.

Stavenes profil er laget med pjål, så Jon Anders lagde en ny pjål og kopierte stavenes profil, så også stavkopienes profiler får samme type verktøyspor som på originalene.

underveis på venstre stolpe
Underveis på venstre stolpekopi. (Foto: Øystein Lønvik)
pjåling av profiler
Pjåling av profiler. (Foto Jon Anders Fløistad)

 

Tverrliggeren var den delen som var desidert mest værbitt, og i tillegg hadde den et litt mer avansert ornament. Også her tok tyding, tegning, og ved hjelp av lignende ornamenter fra samme tid og område, kvalifisert gjetning, absolutt mest tid.

fre
Tverrliggeren ferdig skjært. (Foto: Øystein Lønvik)

 

Det er alltid moro å se endelige resultater, så vi gleder oss til loftet er restaurert og de nye stavene satt inn.

 

Bilder av prosessen

 

 

-Øystein Lønvik.

Please follow and like us:

Utsmykkning til Lalm samfunnshus

De siste ukene har treskjærerlærlingene Øystein og August laget en utsmykning til Lalm samfunnshus. De tre relieffene har motiver tatt ut av bygdas rike historie og industri – en kvernstein fra det gamle ærbødige kvernsteinsbruddet, et skovelhjul fra den energiske vannkraftindustrien, og et relieff av Bårstad, den gamle klebermølla som malte talkum.

Skovlhjulet er laget i to kryssende lag med eikebord. Skovlene er håndhugde halvkløyvninger av osp festet med syrefaste låsebolter. (foto: Øystein Lønvik)
Kvernsteinen er laget av stående lameller i eik festet sammen ved hjelp av fire labanker. Labankene er gradet og kilt inn fra annenhver side for maksimal styrke. Istedet for skruer og lim er det brukt eikeplugger.
Veggene til Bårstad er laget av eikebord med labanker på baksiden. Takene er laget i osp, og hele bygget er lagt 15 grader utover for å oppnå en bedre relieffvirkning og et større inntrykk av dybde. (Foto: Øystein Lønvik)
Montert på veggen. (Foto: Øystein Lønvik)
Please follow and like us:

Helgekurs i treskjæring

For litt over en uke siden ble det arrangert helgekurs i treskjæring. En helg blir litt hektisk for et sånt kurs, men noen bilder ble det tid til å ta.

Et ornament i dragestil kryper fram på toppen av en fjøl.
Et ornament i dragestil kryper fram på toppen av en fjøl.
Det ble også skåret kopi av et av sidefeltene fra Blakerstolen iløpet av helga.
Det ble også skåret kopi av et av sidefeltene fra Blakerstolen iløpet av helga.
Fornøyde kursdeltakere
Fornøyde kursdeltakere
Dyp konsentrasjon over en akantusskjæring
Dyp konsentrasjon over en akantusskjæring

Jon Anders

Please follow and like us:

Ølkrus

De siste månedene har det vært spikka litt i kulissen på et ølkrus basert på 1700-tallets løvekrus. De drikkekannene dette prosjektet i hovedsak er basert på, er trearbeider fra bygder rundt om kring i Sør-Norge. De ser i hovedsak ut til å være etterligninger og rimeligere kopier av sølv- (og tinn-?)krus laget i de større norske byene, som igjen er arbeider som lener seg på og låner fra utenlandske arbeider. Disse er gjerne danske og tyske, og ofte er utført i sølv, porselen og emalje. Det som kan bli en litt utfordrende vurdering er å velge i hvor stor grad en skal kopiere de trearbeidene som i dette tilfellet er kopier av kopier, som kanskje også er kopier. Det er i stor grad snakk om en forenkling og naivisering som til en viss grad er forbi det parodiske, og det som tildels kan passere som «bygdeløver» i den konteksten det står i når det er detaljer på tre hundre år gamle arbeider fra dalstrøka. Når det derimot er snakk om en nyproduksjon, uten å kopiere noe konkret krus direkte, er det fristende å renske opp litt i uttrykket, og myse litt mot noen anatomibøker og bilder av løver i sitt rette element.

I dette arbeidet ble løsningen å kikke på et utvalg forskjellige ølkanner i tre for å finne ut hvilke elementer som bør inn, og nogenlunne hvilken positur de forskjellige løvene bør ha. Så er enkeltdelene hentet fra kilder som ligger litt nærmere opphavet. Motivet på lokket er riksvåpenet anno 1700-tallet, som går igjen i blant annet Riksantikvarens logo, mens løven på hengslen på lokket og på beina til kruset er et forsøk på litt naivistiske framstillinger av løver, stablet til i positurer som likner de på 1700-talls-krusene. Ideen til hanken er lånt fra et sølvkrus fra Bergen, lettere tilpasset for å lages i tre. Resten av kruset presenteres kanskje best gjennom bilder.

Tegning er et viktig steg i utviklingen av ethvert produkt, her et utkast til hank.
En test-hank av furu testes med teip og øyemål. Formen er godkjent, men må gjøres tjukkere.

 

Et lite stykke stripet ibenholt felles inn i avslutningen av hanken.
Riksløve anno 1700-tallet skjæres på lokket.
Emne til løve på toppen av hengslet mellom hank og lokk sages ut.
Løven skjæres til…
Hanken prøvemonteres med innfelt ibenholt og ‘løvehengsel’
Lokket plugges fast fra innsiden
Utsaging av tilpasning mellom hengsel og lokk.
Kruset ferdig montert og oljet.
Tre små liggende løver tjener som føtter under kruset
En fornøyd liten løve med rikseple troner på toppen.

Foto og tekst Jon Anders Fløistad

Please follow and like us:

Blakerstol II

Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.

Blubber som tyter fram bak fotbrettet forran.
Knær som stiver av mellom rygg og sete er formet og blir pynta med flere blubber og profiler.
Fronten til stolen er limt ihop og står til tørk.
Stolen er ferdig limt og pussa og er klar til beising.
Den er sausa inn med en passende brun beis, og står til tørk før den atter skal pusses grundig.
På vei til kunden... (Foto: Boni Wiik)
På vei til kunden… (Foto: Boni Wiik)

 

Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.Bestefaderens_Erindringer_(Adolph_Tidemand)

Fortsett å lese Blakerstol II

Please follow and like us: