Månedlige arkiver: februar 2010

Noen fler bilder fra verkstaden!

Enda en dag her på verkstaden! Asbjørn sitter og tenker, mens Ingrid jobber.
I forrige uke hadde vi en hospitant fra Dokka her på verkstaden, artig type! Skal søke seg på Handverkskolen, det er bra!

Bare tenkte jeg sku taste ned et par ord om hospiteringa!
Det er en helt genial greie serru!
Alle som har lyst til å snuse litt i vår verden, kan komme på hospitering hit! Stå sammen med oss her og skjære i en uke, et par dager, mange uker, et år! 
Sjekk ut www.hjerleid.no for info!

På hylla står en gjeng med portalløver, lille st. Olav og en memento mori
Barokklysestaker og en gammal grautamber.
ølkruset som Asbjørn Svehaugen har restaurert.

Rorkult

Rorkult.

Njård er en 8 meter tegnet av Johan Anker i 1917, og som i de senere år har gjennomgått en omfattende restaurering ved Sollerudstranda kystkultursenter. Til denne båten ble det i fjor skåret en ny rorkult i mahogni. Rorkultens utforming er basert på utseende til rorkulten som befinner seg på ”Sira”, som er Kong Olavs gamle 8 meter, som nå Kong Harald eier og bruker.

Rorkultens stamme er skåret som en snodd spiral, mens håndtaket er forsynt med liten tauverksbord i den ene enden, og en tyrkerknop i den andre.

Utfordringen med å skjære tauverk og knuter ligger i å få skjæringa til å se ut som ekte tau slik det framstår når det bukter seg inn og ut gjennom stramme løkker, og ikke minst å få kordeller som liksom forsvinner inn ett sted, til liksom å komme ut igjen et annet sted så naturlig som mulig. For det er jo ikke en knute man skjærer, det er en klump med tre som på best mulig vis skal gi illusjonen av å være tau. Det er her som i andre oppgaver hvor man skal imitere virkeligheten, at det lønner seg å ha modeller å se etter. Rorkulten er skåret ut av ett stykke tre, med en naturlig kurve i trefibrene, som følger buen i rorkulten, for å oppnå mest mulig styrke.

Veit Stoss

VeitStoss

veitstoss1veitstoss2

veitstoss3veitstoss4

Fra midten av 1400-tallet til begynnelsen av 1500-tallet levde det to flinke herremenn i Sør- Tyskland som regnes som hovedrepresentanter for Sør-Tysk sen-gotisk treskjærerkunst: Tilman Riemenschneider og Veit Stoss. Begge to var dyktige skulptører med store verksteder, de var nærmest virtuoser til å skjære foldekast, og hadde mye patos og følelser i altertavlene sine, som var det dem skar mest av i og med at de levde i en verden hvor den katolske kirken hadde makten og pengene. Hovedforskjellen var at Riemenschneider ikke hadde malere og forgyllere i verkstedet sitt, og som du ser av bildene var nettopp det ganske essensielt for Stoss. Vil du vite mer om Riemenschneider; skjekk ut www.geisfus.blogspot.com. Stoss sine altertavler er enormt pompøse og storslagne, og stilen har i senere tid fått definisjonen «sen-gotisk barokk», noe man vel lett kan skjønne. Jeg har mest sansen for de små, umalte skulpturene hans, som ble veldig populære etter hvert som renessansen vokste fram, da Den Vanlige Mann begynte med å oppbevare kunst i sin egen stue. Men for all del, altertavlene er sannelig imponerende de også, og de bidro vel også til at Veit Stoss ble omtalt som «a miracle in wood»..   veit stoss5

Vikingtelt

I høst fikk vi en forespørsel fra ei bergensk vikingentusiast, om vi kunne lage et vikingtelt. Vi blei tent på ideen, og Boni sendte avgårde forslag om to forskjellige teltversjoner med vindskier fra oseberg-teltene. En «billig-versjon» og en «luksus-versjon».  Den billige versjonen hadde bare skjæring på en side av vindskien, mens den luksuriøse versjonen hadde tosidet skjæring og håndskrapte profiler. Kunden valgte det luksuriøse teltet, noe vi var veldig happy for!

oseberghoder
Hodene fra teltvindskiene på et av teltene fra Oseberg-funnet

Oseberghoder

Da vi kom tilbake fra juleferien etter nyttår var første prosjekt vikingteltet!
Vi blei enige om at vi skulle ta det som et samarbeidsprosjekt og gjøre det så effektivt som vi bare kunne.

Det hele starta med at vi måtte ta mål av teltduken som kunden hadde sendt hit, for vi skulle nemlig lage teltet så det passet til duken, noe som krevde litt ekstra måling og tilpassing.
Da målene var tatt og noen sømmer sprettet opp for å få ting riktig, bar det ut for å hente materialer.
Vi valgte å bruke furu, da det er det vi hadde tilgjengelig, og furua er absolutt sterk nok til å lages telt av. Det er også enkelt å skjære i furu, så om det var en kvist eller to midt i skjæringa var det ikke verdens undergang.

hovlingavplank
Plankene ble først høvla i dimensjonshøvelen, for så å bli høvlet for hånd til ellipseform.

Etter plankene var høvlet i dimensjonshøvelen  laget vi en «dummy» for å finne riktig form på vindskiene. Det ble endel prøving og feiling og plasseringer av hoder her og der før vi til slutt kom fram til en form vi syns hadde en flott spenst og var delikat for øya å se på.
Så var det å sage ut formen på båndsaga, holde seg litt utafor streken, og etterpå høvle formen perfekt med sjøver etterpå. Dummyen blei god, så da la vi den bare på plankene vi hadde gjort klare, og tegnet rundt og sagde ut formen på båndsaga og hodene med stikksaga.

Her høvles det for alle krefter av Eirik og Are, mens Asbjørn sitter i bakgrunnen og bryner som vanlig!

skrapetegning

handskraping

Det var 16 sider med profiler som skulle skrapes, fire på kvar vindski, så det var litt av et arbeid! Men vi fant ut av ved litt skyttel-skraping med to stk, gikk det ganske fort å skrape ferdig en profil!Etter at profilene var skrapt skulle hodene skjæres.Boni og Even skar først en side hver, sånn at vi andre kunne ha noe å gå etter. Ingrid, Eirik, Asbjørn og undertegnede tok på seg jobben med å skjære ut resten av hodene. Det blei et lite hull i effektiviteten da hodene blei skjært, i og med at vi skjærer i forskjellig fart.

Areskjaererhodeasbjornibakgrunnkomp

asbjornserpaoskjaeringakomp

ingridskjaererkomp

Det må sies at vi brukte alle fire hodene, så vi skar alle forskjelliger hoder, noe som var gøy!
Det er forholdsvis enkel skjæring på dissa hodene, bare fasing langs kanten, litt nedsenking rundt tunga og nedstikki rundt øynene. Alle strekene/linjene er først skjært med klauvjønn(geisfuss/geitefot for de av dere som ikke  er fra gudbrandsdalen), for så å blitt stikki ned med et 2er-jern etterpå for å oppnå skarpe bunner.Når skjæringa var gjort, var det tid for boring av hull til rundstokkene.
Rundstokkene hadde vi laget av to stk plank som var limt sammen flask-mot-flask, deretter høvla åttekanta i dimensjonshøvelen, og tilslutt håndhøvlet runde. Tapp og tapphull blei det også laget i hver ende.
Vi bestemte lengder og merket av på vindskiene hvor det skulle bores. Så forsvant vi opp til søylebormaskinen og brukte et sagbor til å bore hull. Det viste seg at vi hadde merket av feil på den ene vindskia, så vi lagde i all hast en helt ny vindski på en dag! Saging, høvling, skraping og skjæring gikk kjempefort siden vi hadde gjort det åtte og seksten ganger fra før.Når hulla var riktig plassert måtte vi finne ut hvor bredt teltet skulle være, sånn at vi kunne lage tversover-plankene. Vi lagde først en dummy med de måla vi hadde finni fra teltduken, men så fort at teltet da blei gruelig lite! Vi tok kontakt med kunden, og da fikk vi beskjed om å lage det så stort som mulig, heldigvis!
Tversoverplanker ble sagd ut, høvlet elliptiske og skrapt profiler på. Vi valgte å ha noen ispinne-lignende tversovere med nedsynk i midten, med tanke på at man skulle kunne gå inn og ut av teltet uten å snuble hver gang!
Så blei tversover’ne boret, og teltet satt sammen for å se an.
hjorneavtelt

tversoverkomp

Teltet blei helt vidunderlig!Etter at teltet var tatt ned igjen, måtte vi behandle det. Vi laget en blanding med like store deler av rå linolje, kokt linolje og terpentin. Satte inn teltet to ganger.

eirikoljerkomp

Det oppsatte teltet, med litt for liten duk etter bestemmelsen om å gjøre teltet større:heleteltet

andreendenavteltet

eneendenavteltet

Som dere ser, et helt utrolig rått telt, skikkelig lekkert å se på! En sann fryd for øyet!Are E.