Månedlige arkiver: april 2011

Fjøler i endeved.

Kjekke endevedsfjøler til servering eller hakking av matvarer er gøy å lage. Her ser vi eksempler på noen som er satt sammen av annenhver bit bjørk og alm. Smart måte å rydde i kassa med avkapp.  I det fortreffelige tidsskriftet «Norsk husflid» årgang 2007 har vi en nokså inngående artikkel som forklarer framgangsmåten for å lage slike fjøler selv.  Det er endel arbeidsoperasjoner, men allikevel en forholdsvis rask måte å lage flotte fjøler på, ihvertfall hvis du lager noen stykker i slengen.  Fordelen med  slike fjøler er at endeveden er vanvittig sterk i forhold til langsgående ved, så de slites praktisk talt aldri, og at de heller ikke slår seg. Gamle slakterbenker er gjort på denne måten.

Fancy hakkefjøler lagd i alm og bjørk. (Foto: Boni Wiik)

Nålebindingsnål.

Lang nål av leggbein fra elg. (Foto: Boni Wiik)

Nålene til nålebinding fra treskjerarverkstaden er ettertraktede for deres kvalitet og skjønnhet. De blir ikke masseprodusert, men lages en og en i samråd med kunden, og følger dennes preferanser og spesifikasjoner, for at format, mål, utseende og materialvalg skal bli helt riktig.

Nålene kan smykkes ut og gjøres meget forseggjorte, eller helt enkle, slik som på bildet. De koster da fra kroner 130,- og oppover.

Hvis du ønsker å få laget nålebindingsnåler eller annet spesialverktøy, ta kontakt med oss: treskjererverksted@gmail.com eller   tlf: 930 95 470

 

 

To ekstra store nåler av elglegg. (Foto: Boni Wiik)

Bursdagsspøk!

Tommy (næming) har bursdag, og dermed fant endel folk her ut at de skulle spøke litt!

Det tøffeste de gjorde var nok pimpinga av bilen! Den blei satt opp på stokker og malt!

 

Gratulerer med dagen Tommy!

 

Lærlinger

Tallerkenhyller

Lærlingene på treskjerarverkstaden hadde i vinter et to ukers akantus-kurs som en forberedelse på svenneprøven, hvor akantus alltid er en av oppgavene. Det resulterte bl.a. i disse to tallerkenhyllene; den trehvite skåret av Ingrid og den mørke av Eirik. Eirik har stått for snekringa, og han håndhøvlet alle profiler. Godt håndverk altså, løp og kjøp!

Lesjaskap

Vi fikk inn et gammelt skap fra Lesja, hvor kunden ønsket å bytte ut kollen, siden den var av nyere dato og sto ikke helt i stil med resten av skapet. vi lette etter bilder av skap fra lesja og kom over noen helt unike koller som vi valgte å arbeide utfra.

Ferdig skåret (Foto: Asbjørn H. Svehaugen)

Til slutt gjensto bare arbeidet med å blande fargene til å passe med skapet og gi det et mer slitt utseende.

(Foto: Asbjørn H. Svehaugen)
Ferdig resultat (Foto: Asbjørn H. Svehaugen)

Jellingebeistet.

Som treskjæringens  dr.Frankenstein og Igor,  satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?

 

Even gyver løs på oppgaven. (Foto: Boni Wiik)

Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.

 

 

Jellingedyret hadde definitivt ører........ (foto: Boni Wiik)

Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…

 

 

Leire er glimrende til å lage kjappe skisser. (foto: Even Hansen)

 

 

Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.

 

Dr. Frankenstein i arbeid. (foto. Even Hansen)

 

 

Er vi inne på noe? Neseslyngen som bukter seg rundt neseborene, det framoverpekende eggeformede øyet, den markante hulkilformede overgangen fra kraniekasse til snute.... (foto: Boni Wiik)

I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…

De karakteristiske jellingetrekkene finjusteres. (Foto: Boni Wiik)

Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.

Er dette et passende beist til å sitte i stevnen på et krigsskip? (Foto: Boni Wiik)
Det er ørsmå nyanser som gjør om det blir et jellingedyr eller ikke. (foto: Boni Wiik)
Leira kan aldri brukes til å gjengi den skarpe presisjonen som man finner i vikingtidens treskjæring, men som skisse duger det. ( Foto: Boni Wiik)
Det begynner å komme seg. Jellingedyret som har sovet i over tusen år er i ferd med å våkne... (foto: Boni Wiik)
Jellingebeistet er tilbake!!!!! (Foto: Boni Wiik)