Kategoriarkiv: Kjente treskjærere

Jellingebeistet.

Som treskjæringens  dr.Frankenstein og Igor,  satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?

 

Even gyver løs på oppgaven. (Foto: Boni Wiik)

Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.

 

 

Jellingedyret hadde definitivt ører........ (foto: Boni Wiik)

Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…

 

 

Leire er glimrende til å lage kjappe skisser. (foto: Even Hansen)

 

 

Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.

 

Dr. Frankenstein i arbeid. (foto. Even Hansen)

 

 

Er vi inne på noe? Neseslyngen som bukter seg rundt neseborene, det framoverpekende eggeformede øyet, den markante hulkilformede overgangen fra kraniekasse til snute.... (foto: Boni Wiik)

I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…

De karakteristiske jellingetrekkene finjusteres. (Foto: Boni Wiik)

Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.

Er dette et passende beist til å sitte i stevnen på et krigsskip? (Foto: Boni Wiik)
Det er ørsmå nyanser som gjør om det blir et jellingedyr eller ikke. (foto: Boni Wiik)
Leira kan aldri brukes til å gjengi den skarpe presisjonen som man finner i vikingtidens treskjæring, men som skisse duger det. ( Foto: Boni Wiik)
Det begynner å komme seg. Jellingedyret som har sovet i over tusen år er i ferd med å våkne... (foto: Boni Wiik)
Jellingebeistet er tilbake!!!!! (Foto: Boni Wiik)

 

Jørungard!

I helga som var hadde oss stand på Jørungard middelaldersenter under NM i historisk bueskyting.

Er så fantastisk at vi har mulighet til å ta med det store teltet over alt og være skikkelige vikinger.
Vikingfolk har en tendens til å være veldig interessert i treskjæring, og da er det jo godt og ha oss der!

Bilder fra stedet;

Tunet på garden er perfekt til viking/middelaldermarked!

Blei ingenting solgt, men er alltid bra med reklame 🙂

Are

Noen fler bilder fra verkstaden!

Enda en dag her på verkstaden! Asbjørn sitter og tenker, mens Ingrid jobber.
I forrige uke hadde vi en hospitant fra Dokka her på verkstaden, artig type! Skal søke seg på Handverkskolen, det er bra!

Bare tenkte jeg sku taste ned et par ord om hospiteringa!
Det er en helt genial greie serru!
Alle som har lyst til å snuse litt i vår verden, kan komme på hospitering hit! Stå sammen med oss her og skjære i en uke, et par dager, mange uker, et år! 
Sjekk ut www.hjerleid.no for info!

På hylla står en gjeng med portalløver, lille st. Olav og en memento mori
Barokklysestaker og en gammal grautamber.
ølkruset som Asbjørn Svehaugen har restaurert.

Veit Stoss

VeitStoss

veitstoss1veitstoss2

veitstoss3veitstoss4

Fra midten av 1400-tallet til begynnelsen av 1500-tallet levde det to flinke herremenn i Sør- Tyskland som regnes som hovedrepresentanter for Sør-Tysk sen-gotisk treskjærerkunst: Tilman Riemenschneider og Veit Stoss. Begge to var dyktige skulptører med store verksteder, de var nærmest virtuoser til å skjære foldekast, og hadde mye patos og følelser i altertavlene sine, som var det dem skar mest av i og med at de levde i en verden hvor den katolske kirken hadde makten og pengene. Hovedforskjellen var at Riemenschneider ikke hadde malere og forgyllere i verkstedet sitt, og som du ser av bildene var nettopp det ganske essensielt for Stoss. Vil du vite mer om Riemenschneider; skjekk ut www.geisfus.blogspot.com. Stoss sine altertavler er enormt pompøse og storslagne, og stilen har i senere tid fått definisjonen «sen-gotisk barokk», noe man vel lett kan skjønne. Jeg har mest sansen for de små, umalte skulpturene hans, som ble veldig populære etter hvert som renessansen vokste fram, da Den Vanlige Mann begynte med å oppbevare kunst i sin egen stue. Men for all del, altertavlene er sannelig imponerende de også, og de bidro vel også til at Veit Stoss ble omtalt som «a miracle in wood»..   veit stoss5

Gustav Vigeland

hei

Visste du at Gustav Vigeland ikke bare var billedhugger, men også en nokså dyktig treskjærer? Faren hans var snekkermester og hadde verksted rett under leiligheten som de bodde i. Dermed hadde Gustav tilgang på både verktøy og treverk, noe som resulterte i at han tidlig begynte å pusle med treskjæring. Han fikk etter hvert undervisning, og da han var 15 år gammel fikk han seg lærlingplass i Kristiania. Verkstedet han jobbet i ble desverre stengt da han hadde vært der i 2 år, og da han et par år senere fikk seg jobb i et annet treskjærerverksted, ble han sagt opp rimelig fort. Det var visst ikke meningen at Vigeland skulle bli en stor treskjærer, hans skulptør-talent ble nemlig oppdaget av en billedhugger, og treskjæringen ble ikke lenger førsteprioritet. Iallefall kan vi nyte det han rakk å skjære, og mye av det er ganske imponerende med tanke på hans unge alder! Er du interessert i å se mer av Vigelands treskjærings-arbeider, finner du en liten samling på Vigelandsmuseet i Oslo.