Kategoriarkiv: verkstedbilder

Elfenbenssort

Ikveld lagde vi det sagnomsuste pigmentet elfenbenssort, som vi skal bruke til å male svarte konturlinjer i ornamentikken på dragehodet til «Harald Hårfagre».

 

 

En haug med beinrester. Biter av storfebein, hvaltenner, elgbein etc.

 

 

En haug med purt elfenben fra elefant.

 

Vi tenkte vi skulle prøve å lage både beinsort og elfenbenssort, for å se om det stemmer at elfenbenssort er av en mye høyere kvalitet, enn den andre.

 

 

Beinet skal brennes uten tilgang til oksygen, for at det skal forkulles riktig. Derfor brant vi det i espressokaffebokser med lokk.

 

 

Så var det bare å vente…

 

 

Boni var svært fornøyd med å finne ut at det var brent til kull tvers igjennom!

Nå skal kullet knuses, og rives, og da er pigmentet forhåpentlig ferdig til bruk.  Fortsettelse følger……………

 

 

Nytt år på verkstedet.

Vi er tilbake på verkstedet, og med et nytt stjernelag.

 

Det første vi måtte kaste oss over var å få laget noen nye av våre eksklusive, og populære tresverd. Nå i liten utgave, for barn fra tre til syv års alderen.
Ny lærling: Karina Oaks.
Øystein Stokka.

 

 

Ingerid Oren

 

Njål skjærer jellingeornamentikk på det store dragehodet.

 

 

Og om kveldene restaurerer man gamle laftehus.

 

 

Det gjenstår endel detaljer her og der på den store dragen. Små lekre poenger, i vikingtidens ånd.

 

 

Treskjæringsmønster.

Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.

Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra  tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det,  at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.

Ta kontakt på post@hjerleid.no    eller   treskjererverksted@gmail.com

Hva skjer på Dovre for tiden?

Vi heiv oss i sjarken og dro hjem til Dovre etter en intens økt i Haugesund.

 

 

Der var Hans. Han har fått helt dilla på tredimensjonal vikingskjæring. Passer jo bra, det har på en måte blitt gjennomgangstema her det siste året.

 

 

Boni har endelig kastet seg over denne. En nydelig Louis Seizesløyfe som dessverre har gått i tusen knas. Men for et fantastisk ornament!!!

Njål og Even lager et inngangsparti til et hus, med snekkerglede, dreide kuler, søyler  og alt mulig, mens Boni skjærer en bunadskniv. Det kommer bilder av disse prosjektene etterhvert…

 

Så må vi ikke glemme Sigmund, som frivillig sto i tre dager og skar drageører!

 

Akantuskurs med Even Hansen.

Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.

 

 

I år skjærer elevene først en prøve, deretter skal de skjære et lokk med kraftig gjennombrutt ornamentikk til et vakkert skrin de har snakret tidligere i år. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Volum og linjeføring er stikkord for dølaakantusen. (Foto: Boni Wiik)

vibrandsøy spesial

Even, Njål, og Boni er i Haugesund og lager skip. Her er noen små smakebiter på hva vi driver med, når vi ikke cruiser rundt i båt og spiller spar dame.

 

finskjæring på snuten (foto Even Hansen)

 

 

øret (even hansen)

 

 

Underkjeven (even hansen)

 

foto even hansen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nye stemningsbilder fra verkstedet.

Jellinge/mammen... Den forsømte stilarten innen treskjæring. (Foto: Boni Wiik)

Januar er kald på Dovre og på verkstedet, men vi koser oss for det…

Even skjærer jellingeornamentikk på det store hodet.

 

 

Gro tegner ornamentikk til en trykkblokk.

 

 

 

Og Njål, han fingrer begjærlig med et gammelt restaureringsobjekt av en engelsk høvel, til høvling av gjæringer etc.

 

 

 

(Foto: Boni Wiik)

 

 

Her er en detalj på et pussig konsollbord som Njål rekompletterte.

Japansk dommedagslås!

Jeg følte at vi måtte følge tradisjonene fra i fjor. Da sikter jeg til da Boni og Are lagde en sammenføyning og la ut på bloggen. I år spurte jeg Boni om ikke vi kunne gjøre noe lignende og slik ble det!
På forrige bildet ser du tappen som det er skåret to spor i som skal bøyes utover i et konisk tapphull. Det er kiler som skal presse ytterkantene utover sånn at det låser seg, og forhåpentligvis aldri løsner igjen.
Når vi slår ned tappene sitter kilene så vidt inne i sporet. Så mens vi slår ned går kilen lenger og lenger inn i tappene sånn at den til slutt treffer bunne og låser seg.
Tappen er nesten nede!
Der var tappen nede. Da er det bare og ta av planken på baksiden og se hvordan det gikk.
Her er tappen åpnet. Vi bare tok en planke og holdt foran når vi slo inn tappene sånn at det skulle være mulig å se etterpå hvordan det gikk.
Her er den ferdig. Du ser en helt vanlig tapp først. så er det forskjellige tapper i forhold til kile og hvor trapesformede hullene var.
Et eksperiment, og en førjulstradisjon,  som jeg håper skal holde seg så lenge det er lærlinger på Dovre!

Teodor Kittelsenmøbler

Vi fikk i oppdrag å lage noen rekvisitter til en eventyrforestilling som skal turnere i Norge i regi av Nasjonalmuseet. Det skulle være en kopi  av en kubbestol som Teodor Kittelsen lagde, samt en liten kiste som skulle være inspirert av et framskap som Teodor skar ornamentikk på. Her er de:

Njål oljer den lille kista. (Foto: Boni Wiik)
Ornamentikken er hentet fra Teodors egne skap. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Vi valgte å lage en tradisjonell stolpekste fra middelalderen, men Jazzet den opp litt med ramtre og løse fjøler i fyllingene, men sammenføyningene er klassiske, med tapper låst av plugger. Kista fikk nærmest et litt sengotisk preg. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Et ålreit samarbeidsprosjekt igjen. Boni og Njål designet og tegnet den, Even snekra den, og Eirik skar den. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kopien av Kittelsens kubbestol. Fylt med snåle figurer. ( Foto: Boni Wiik)

 

 

 

 

Også et bra sammarbeid: Boni tegnet, Njål og Even formet, og Eirik skar. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Ånei….

Har dette blitt en sånn blogg som bare står og står der, uten noengang å bli oppdatert?  Nei huff, får ikke håpe det, det er bare en overgangsfase. Mye å gjøre, og få folk.

 

 

Mens vi venter på mer spennende fagstoff får vi kose oss med et bilde av kastemaskinen i Haugesund, som båtbyggerne bruker for å få ut frustrasjon. Da hiver de tunge ting langt ut på sjøen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Eller drømme oss vekk til slaraffenliv i Køben.

 

 

Eller se fram til den ekstensive artikkelen som kommer om beinkammer, når Boni bare får ut fingeren og får fullført denne.

 

 

En liten hyllest til alle dummyer og modeller som lages på veien mot de store kunstverk. (Foto: Boni Wiik)

 

Ellers vil jeg anbefale dere å titte rundt på andre steder der det skjer spennende ting. På Draken Harald Hårfagre for eksempel, eller på det nye Osebergskipet som bygges i Tønsberg.

 

 

Stram og lekker skjæring av Asbjørn. (foto: Even Hansen)

 

 

Mer sløy Asbjørnskjæring. (Foto: Even Hansen)

 

 

Eirik skjærer en kopi av en av Kittelsens kubbestoler, for Nasjonalmuseet. (Foto: Eirik Bryn)

 

 

 

Dummytesting på skipet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Nesebor (Foto: Boni Wiik)

 

 

Njål i sitt ess! (Foto: Boni Wiik)

 

 

Moskus. Souvernir i alm. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kittelsenkubbestol under overflatebehandlingsprosessen. (Foto: Boni Wiik)
Stolen er full av karakteristiske kittelseneventyrfigurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Pussige figurer. (Foto: Boni Wiik)