Stikkordarkiv: tjære

Jakten på middelalderens flytende gull…igjen

forgylling6

 

Vi søker fortsatt å forstå oss på middelalderens flytende gull. Og på tampen av forgyllerkurset som ble holdt på Hjerleid forrige uke, kom Bjørn Egil Tolås med prøver på den tjæren han brant i sommer i oljefat hjemme på Mugaas på Voss. Den viste seg å være utmerket til lasur oppå forsølving.

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

 

Riktig tapping viste seg å være svært føyelig og lett å stryke ut, med en nydelig farge og glans. Den hadde ørsmå prikker i seg men….

Når den ble silt gjennom en nylonstrømpe forsvant pikkene og den ble helt jevn. (Foto: Boni Wiik)
Når den ble silt gjennom en nylonstrømpe forsvant prikkene og den ble helt jevn. (Foto: Boni Wiik)

 

 

madonnaDette er anvendelsesområdet for dette flytende gullet. Det strykes jevnt over en forsølving, og skaper en skinnende klar gulleffekt. Her på rekonstruksjonen av Mæremadonnaen. (Foto: Boni Wiik)

 

Det planlegges et kurs i middelalderske maleteknikker til sommeren på Dovre. Om du er interessert i det ta kontakt på treskjererverksted@gmail.com
Det ble omtalt som madonnakurs i siste nummer av «Norsk husflid»

Jakten på middelalderens flytende gull

Tjærebrenning på Dovre er ikke så spesielt, det er nærmest en årlig foreteelse, der man brenner sirlig stablede tjæremiler, av fineste tyri, for å få tjære til impregnering av hus, tak, tau, båt og annet.

Men i pinsen brant vi tjære på jakt etter noe annet enn denne giftige impregneringen. Vi var ute etter den tynne, rene tjurruveien. Det vil si en så ren og tynn tjære,som mulig, brent på lav temperatur, nærmest «svettet» ut av tyrirøttene. For å få det til, må man varme røttene opp i et lukket kammer. I vårt tilfelle, en diger jerngryte snudd opp ned, der tyriveden er inni, og flammene utenpå.denne delen av tjæren er lett og flyter på vann,mens tjæra synker i vann.

P1080377
Venner og naboer stiller opp på tjærebrenning.

Retortebrenning kalles denne teknikken, og her følger en liten oppskrift:

2

Man begynner med å legge en svær helle litt på skrå i terrenget.

Njål skjærer spor i hella med vinkelsliper, mens Estifanos kløyver opp tyrirøtter, i tynne, og så rette, pinner som mulig.

3

Sporene skal lede den rennende tjyruveien ned og ut gjennom et hull nederst.

 

4

Her har Njål slått ned trestolper som skal støtte en steinmur som skjermer tjære som renner ut mot flammene fra bålet. Deretter begynner han å lage tettekanter av leire  for at ilden ikke skal slå inn under gryta.

 

 

5

 

Steinmuren bygges…

 

 

6

 

 

Her testes det med vann, for å se om rennene fungerer som de skal…

 

7

 

Slik ser utløpet ut, der tjæren skal komme.

8

 

Så begynner stablingen av stikkene. De skal ligge tett!

 

 

9

Når stablingen begynner, verdsetter man virkelig et godt grunnarbeid…

 

 

10

Til slutt bankes de siste stikkene inn…

 

 

11

 

Gryta hvelves på plass, og nå må det tettes. Først leire, så jord og stein.

 

12

Det er spesielt viktig at det er godt og tett der tjæra skal renne ut fra gryta.

 

 

13

Leire, jord, og som sagt, stein på toppen.

 

 

14

 

 

Så er det å legge på ved, og tenne opp.

 

 

15

 

 

Brennevin blir ofret ved opptenning, og etter en halvtime, tre kvarter begynner det å skje ting….

Nå ble fotografen så opptatt av å tappe, og å registrere prøvene som kom, ut så det er ikke så mange bilder av selve brenningen.

 

 

16

 

 

Så hva skal vi med dette stoffet? Det har vist seg at endel forgyllinger gjort på malerier og skulpturer i middelalderen har faktisk vært en forsølving, der man etterpå har strøket på dette stoffet, nærmest som en lakk. Og når dette legges på sølv, blir sølvet omvandlet til gull!

 

 

17

Arbeidet ligger i forberedelsene. Når brenningen er igang er det bare å jekke ølen, og ta av seg skjorta.

 

18

 

Seansen er over, og senere skal vi vise hva stoffet skal brukes til. Følg med……

 

 

 

Tjærebrenning

I ny og ne brenner vi en tjæremile her på Dovre, og dette er en spennende og lærerik prossess som alle som er ihuga treentusiaster burde ha vært med på en gang eller to. Vi håper å få det til i år også, og at mange deltar og kommer for å lære denne gamle kunnskapen.

Stabling av tjæremile.
Mila er akkurat tent.
Det er stor entusiasme rundt tjærebrenningen. Folk kommer fra hele Europa for å lære.

Å lage en tjæremile er vannvittig spennende, og enormt arbeidskrevende. Ta kontakt med Senter for bygdekultur hvis du ønsker mer informasjon eller ønsker å delta.