Alle innlegg av Treskjererverkstedet

Fenalårstativ

Vi fikk inn en bestilling på et fenalårstativ fra butikken Fenaknoken i Oslo.  Stativet ble dekorert med gjennombrutt akantus skjæring og ble testet ut til stor fornøyelse på verkstedet og skolen.

 

Vi lager fenalårstativ i alle mulige varianter, med all mulig ornamentikk, på bestilling.

Hospitanter.

Vi glemte dessverre å ta bilder av Ole fra Krødsherad, som var her en uke og skar en akantusklokke, men nå er Anne her og snekrer og skjærer en middelalderstolpekiste i bjørk.

Anne i action.

 

Dyrehode på den ene stolpen.
Og Sigmund, den ene av mestrene bak vår tids flotteste mønespir, bruker vinterferien sin på å slipe jern, pusse opp gamle høvler etc.

Livet på verkstedet.

Neida, vi øver ikke til neste års juleskuespill. Alle står modell for et bronserelieff vi skal lage. ( Foto: Boni Wiik)

Her ser vi Are som Harald Hårfagres sendemann som spør Gyda ( Ingrid) om hun vil bli kongens frille.

Are står og klapper en imaginær hest på nakken. (Foto: Boni Wiik)
Boni mater en imaginær hest, han fikk jobben fordi han hadde størst tomler. (Foto: Eirik Bryn)
Asbjørn hopper over Ridderspranget med sverdet hevet, den tøffingen. ( Foto: Boni Wiik)
Are prøver å få bølgende foldekast i kappa si med trykkluft. ( Foto: Boni Wiik)
Det funka bedre med løping. (Foto: Boni Wiik)

Pilegrimstav til Våler kirke

Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.

De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om  da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.

Veslemøys bord del 5.

Det går framover, og del for del finner sin form og blir ferdig.

Sarg og ben med claw and ball. (Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)
Myke buktende ranker, og frodige drueklaser. (Foto: Boni Wiik)

Meget gammel treskjæring.

Hvis forholdene er de rette, kan treverk bevares nærmest til evig tid. Og slike forhold kan man finne for eksempel i en myr. I tidligere tider har folk ofte lagt ned rituelle offergaver i myrer, og her har vi et prakteksempel på en slik gjenstand. Den har kommet til oss, nærmest som i en tidskapsel fra en fjern fjern fortid, da  nesten alt var annerledes. Verktøyet, religionen, gjenstandene, og måten å lage ting på. Men så hva i all verden er dette? Den ble funnet i en myr ved Byneset i Trondheim av torvskjærere på 1800-tallet, sammen med en hel rekke forskjellige skåler og drikkekar i tre. Det dreier seg om sofistikert trearbeid, med til tider glimrende treskjæring, på endel av drikkekarene.  Og funnet er fra bronsealderen.

Mest sannsynlig er den gjort i bjørk, av flaskved, langt ute i en stor trestamme. Men hva i all verden er det? (foto: Merete Henriksen)

Det er ingen som med sikkerhet kan si hva den har vært brukt til, så kom gjerne med forslag, jeg har ikke tenkt å røpe gjeldene teorier, bedre med friske hoder som tenker nytt.

Undersiden av gjenstanden. (Foto: Merete Henriksen)

Gjenstanden er på størrelse med en Pizza Grandiosa.  (NB: Dette er ikke et hint)

Det gjør seg med gull.

Her er louis seizedingsen som vi lagde her et års tid tilbake, med gull på. Forgyllingen er gjort av Emilie Lefevre.

Louis seizeornament skåret i bjørk, og deretter forgyldt. (Foto: Emilie Lefevre)