Dette er skaftet på en av Jay Haaviks treskjærerkniver. Kult?

Det fryder en treskjærerlærer å se at unge studenter gir seg i kast med selve tålmodighetsprøven over alle: Egg and dart! Og til og med frivillig!!!
Sjekk ut: sykkelreparatoren.blogspot.com
Det er artig å se hvor mye rart vi har fått gjort på dette året, men det rare er at det er ikke alt. Det er masse vi ikke har fått med, fordi vi har glemt å ta bilder, eller ikke er stolte av det eller av andre grunner har glemt det. Egentlig burde vi ha lagd en kjempekavalkade, men det har vi jo ikke tid til, så derfor blir ettårsdagen herved markert med dette:
Bloggen har blitt en suksess, og vi får masse positive tilbakemeldinger , og oppdrag. Bilder fra bloggen har blitt lånt eller kjøpt for å illustrere opptil flere bøker, og artikler herfra har blitt brukt i hovedoppgaver , årsrapporter og andre publikasjoner. Vi håper neste år blir like bra.
Det er siste arbeidsdag før jul, og Are og Boni er alene på verkstedet. Da er det tid for å leke litt…
(Alle fotos: Are Eeg & Boni Wiik)
Vi skal slå en firkanta plugg gjennom et rundt hull i en bjelkeskjøt. Deretter skal vi fukte den enden som kommer ut av hullet sånn at den eser ut og forhåpentlig blir firkanta igjen, og fungerer som et låsehode på pluggen, akkurat som det blir et firkanta låsehode i den andre enden også, som ikke har vært gjennom bjelken. Vi regner med at det vil gå greit hvis bjelke og plugg er i furu, derfor prøver vi noe annet. Bjelken er i eik og pluggene vi bruker er i bjørk og furu.
Dette er en sammenføyningsmetode du skal jobbe litt for å dra ifra hverandre igjen. Det er mer spennende stoff om plugger i innlegget som heter «Gotisk dukkevogge»
Så er det bare å lene seg tilbake og vente på Nobelprisen i tømring.
Bruskbarokken er egentlig en av de morsomste stilartene vi har fra vår historie, med sin overflod av pussige former og innfall, men dessverre er det ikke ofte det er oppdrag der kunden ønsker slikt, men det hender jo, spesielt ved restaurering.
Her fant vi noen bilder av et framskap som noen begynte på en gang på 40-tallet, men som aldri ble fullført før lærlingene her skar ornamentikk og malte skapet for et par år siden.
De som var med på å skjære var, Even Nævdal Hansen, Ragnhild Borgen Hauge, Harald Bye, og Hans Petter Haldorsen.
Mon tro om cd-hyller og stereobenker får en renessanse lenge etter at cd-er og stereoanlegg har gått ut av bruk en gang i framtiden? Møbler er egentlig ganske artig, de er som regel veldig spesialiserte i forhold til den praktiske bruken de er ment for. De er underlagt noen prinsipper og faste regler som man ikke uten videre kan forandre på før de blir noe helt annet. Og i tillegg til de fastlagte normer kommer de estetiske føringene som gjør møbler til sannhetsvitner fra de forskjellige tider de er lagd og ment for. De forteller oss en hel del om mennesker. Her i Gudbrandsdalen er møbler store. De er lagd på stedet de skal stå, de fyller rommet, fra gulv til tak og er på ingen måte tiltenkt å noensinne flyttes. Det blir nesten som innredningen i en båt, montert rett inn og veggfast. Hva sier det om kultur og levesett i dalen? Hva sier det om folks perspektiv på livet og historiens gang? Men ett av unntakene er jo bostkastet. Det lille toalettskapet som hører med i tradisjonell Gudbrandsdalsinnredning. Dette er det tredje bostkastet bestilt fra vårt verksted på relativt kort tid, og basert på et av våre tidligere bostkast, igjen etter kundens ønske.
Foto: Even Nævdal Hansen.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.