Arbeidet fortsetter med det lille bordet, til tross for massivt mannefall på verkstedet for tiden. Utplasseringer og pappapermisjoner, og jeg vet ikke hva. Men Ingrid er fortsatt på plass, og vi har fått inn tusenkunstneren Even Nævdal Hansen til å hjelpe oss. Vi prøver stadig ut ting for å se om det funker.
Lyst til å bli treskjærer?
Har du lyst til å kjenne følelsen av at et sylskarpt jern skjærer seg gjennom treverk og bryter vekk flis slik at du med stor presisjon kan forme uttrykksfulle øyne, eller luftige englevinger, kroppers bevegelse under tekstiler, eller frodige planteranker som bukter og vrir seg, ut og inn i endeløse ornamenter? Har du lyst å forskjønne verden med vakre gjenstander til høytid og til hverdags, og har du lyst til å lære deg å beherske verktøy og material, slik at du kan uttrykke akkurat det du ønsker i tre, bein, horn og andre skjærbare materialer?
Treskjæring er i praksis et håndverksfag, dvs. for å lære faget tar man en håndverksutdannelse lik innen andre håndverk. Man gjennomgår en tid som lærling og når denne er over, avlegger man en svenneprøve, og man er da profesjonell treskjærer.
Under opplæringen får man grundig innføring i de teknikker man må beherske for å kunne arbeide som treskjærer, og man får også god kjennskap til materialer og verktøy. Men dette er også et fag som skiller seg ut fra andre håndverksfag ved at det ligger nært opp til det vi i dag kaller kunstneriske fag. Man er også nødt til å lære seg å bli kunstner, -men gjennom håndverksmåten å lære det. Det er et vanskelig fag å lære seg, men betyr det at det ikke passer for alle? Det er mange som i møte med imponerende treskjæring sier, ”nei det kunne jeg aldri fått til, jeg er altfor utålmodig”, men jeg tror selv det å være utålmodig er en styrke innen et slikt fag. Det gjør deg bevisst i problemløsning underveis i arbeidet, og gjør deg rustet til å gyve løs på store kompliserte oppgaver. Variasjonen innen faget er så stor at du vil møte på nye problemer som må løses på nye måter hele tiden, og det er i seg selv veldig tilfredsstillende.
Det eneste som trengs for å bli en god treskjærer er at du må elske faget. Og det er ikke vanskelig å lære seg. Du må elske duften av terpentin og nyhøvlede bord, du må elske å se hvordan former og materialer kan forskjønne en gjenstand, og du må elske genialiteten i århundrer gammel kunnskap om spesialredskaper som kan hjelpe deg å forme akkurat det du vil. Og du må elske skjønnhet. For det er det som er treskjærerens virkeområde. Det er ikke alltid vi oppnår den i alle arbeider, men det er den vi streber etter hele tiden, det er den som er målet.
Men det er også noe annet som skiller treskjæring litt fra andre fag, og det er at bruken av håndverktøy er så viktig i arbeidet, og også i det ferdige produktet. Det er selve essensen i faget. Den «besjeling» som treskjæreren gir gjenstanden han lager er den som gjør gjenstanden interessant. Det ligger litt åndsverk i det. Håndverket i treskjæring er altså det viktigste. Hvis du leier en fyr for å komme å grave ut for den nye garasjen du skal bygge, håper du for guds skyld at han har med seg en maskin, men om du bestiller et skap fra en treskjærer, vil du at han på død og liv ikke skal bruke masse maskiner, men gjøre mest mulig for hånd. Et pussig paradoks.
Som treskjærer lærer man mye om nærliggende fag. Treskjæreren med sin unike evne til å forme tre, ved siden av evnen til å bygge og konstruere i dette materiale kan gjøre ting som ikke andre trearbeidere kan få til. Og det er vanlig at treskjæreren samarbeider med møbelsnekkere, tømrere, båtbyggere, instrumentmakere og andre håndverkere.
Treskjerarverkstaden kan i utgangspunktet ta inn lærlinger uten bakgrunn fra faget, men det er selvsagt en fordel om man har erfaring innen snekring eller en eller annen type formgiving, men det er ikke absolutt nødvendig. Vanligvis anbefaler vi et år ved Handverksskolen på treskjæring, men som sagt, er det ikke nødvendigvis det som gjør deg til en god treskjærer. Engasjementet teller mest. Læretiden justeres etter bakgrunnen. Har man bakgrunn fra snekring, dreiing, tømring, instrumentmaking, båtbygging, tegning, etc er treskjæring en ypperlig videreutdanning, men det kan også være et springbrett for senere å bli noe av dette, eller kunstner, billedhugger osv.
Ta kontakt hvis du føler du muligens har en treskjærer i magen.
Tlf: 930 95 470
Vi arbeider videre med det lille salongbordet.
Det er ikke ofte man gjør arbeidet sitt så komplisert, men det er veldig gøy av og til.
Tæla går to meter ned i bakken. Vannet blir borte på gård etter gård bortover her i bygda. Studentene på Handverksskolen driver med skulpturoppgaven sin, mens Anneli, Asbjørn og Ingrid forbereder julemessa på Andgard til helgen. Ute er det minus 28 for øyeblikket, inne pluss ni.
Her er en detalj fra en dørlist på en inngangsdør i en bygård i Bygdøy alle, som er rekonstruert etter kundens oppmålinger og tegninger.
Mellom all nissespikkinga og engleproduksjonen her for tiden, prøver vi også å få fullført det morsomme salongbordet vi har fått i oppdrag å utvikle og skape. Det er et bord som lenge har svirret rundt på ideplanet i mange hoder, og som vi nå prøver å konkretisere på en vakker og smakfull måte. Det krever endel tenking, tegning, testing etc, før vi er ferdig. Foreløpig er det tidlig i prosessen, men her er ihvertfall noen bilder av hva vi jobber med, og håper det kan være spennende å følge med etterhvert som det utvikler seg.
Ideen bak bordet er et bord med myke organiske former, forsynt med vindrueranker som slynger seg rundt. Smakfullt barokk. Det kommer mer bilder etterhvert. (Mer interessant stoff om dette kan man finne på www.geisfus.blogspot.com )
Mange er interessert i arbeidstegninger til dukkeseng og vogge. Det kan man få tak i, i alle mulige varianter, ved å ta kontakt med oss.
treskjererverksted@gmail.com eller tlf: 930 95 470
Eller legg igjen kommentar
Her er den altså, kimen eller starten på det som for noen fortoner seg som selve frelsen for norsk treskjæring. Akantusen fra Oslo Domkirke. De ambisiøse norske treskjærerne i Norge på begynnelsen av 1700-tallet tok den til sitt bryst og brukte den til å smykke ut kirkeinteriørene rundt om. Og den slo rot i folkekunsten, og har på mange måter blitt værende der lenge lenge…
I sommer fikk vi inn et artig oppdrag. Kronstad herregård i Bergen trengte å få rekonstruert et vindu fra 1780-tallet i forbindelse med restaureringsarbeide der.
Det var snakk om ganske fin norsk rokokko som var dekket med århundrers bemaling. Originalvinduet manglet også deler som måtte rekonstrueres, og sånn sett var det en ypperlig jobb for Treskjerarverkstaden som jo i hovedsak har som mål å gi lærlinger best mulig opplæring i faget. Det er ikke så ofte man kommer borti oppdrag som har noe med rokokko å gjøre, til tross for at det regnes for noe av det viktigste treskjærere i Norge skal kunne(?). Rokokko blir man blant annet prøvet i på svenneprøven.
Mye kult verktøy var i bruk under arbeidet.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.