Anne og Aino fra Borre vikinglag er her for å fordype seg i Osebergtreskjæring. De skjærer kistelokk med nydelig ornamentikk hentet fra «Akademikerens» slededrag.
Hospitanter.
Alle innlegg av Treskjererverkstedet
Handverksskolen.
Elevene på Handverksskolen er ikke borte vekk når det gjelder treskjæring. Her arbeider de med en kopi av et hode fra Eggedal stavkirke. Dette er en øvelsesoppgave i å kopiere en tredimensjonal modell uten tegning, målene tas rett fra modellen.
Konjakkjenger.
Kjenger er noe av det mest populære innen treskjæring. Kjenger er utskårne drikkekar i tre til øldrikking fra gammelt av, og er som regel ganske store. Eirik har utviklet konjakkjenga som er en bitteliten kjenge med kun ett hode, slik at den lett kan drikkes av. Formatet egner seg best til brennevin, for eksempel konjakk. Disse var en bestilling fra Braastad.
Kjenger har en deilig tredimensjonal form, og når linjeføringen er på plass er det en nytelse og snu og vende på dem i hånda.
Livet på verkstedet.
Livet går sin vante gang på treskjærerverkstedet.
Hans Lund Andersen er vår mest trofaste hospitant. Nå er han i gang med kjengeproduksjon i stor stil.
De ansatte.
Det hender vi tar oss en tur ut av verkstedet og gjør annet enn å skjære.
Rokokko.
«Kan vi ikke bare lage noe stort sammen, når vi først skal arbeide med rokokko… En diger speilramme for eksempel….»
Sa Even en dag for noen år siden, og alle lærlingene tente på ideen.
Det er det som er flott med miljøet rundt Handverksskolen og senter for bygdekultur på Dovre, å være omgitt av masse begavede og engasjerte folk, da kan man få til litt av hvert.
Ramma er i lind og forgylt. For å rekke det på den avsatte tiden ble det skiftarbeid hele døgnet.
Fra verkstedet.
Er det en fugl,,,? er det et fly…? -Nei, det er KJENGJEMANNEN!
Hospitanter/Gjester på verkstedet.
Ordningen med hospitanter,- eller gjester på verkstedet,- ruller videre med stor suksess. Det er så koselig, og ikke minst inspirerende og ha folk her, som kommer med nye innfallsvinkler til faget og arbeidet vi driver med. Selv om høstsemesteret bare så vidt er i gang, har vi allerede hatt besøk av Zeina fra Libanon, Kristian fra Oslo, og Waldemar, som fortsatt er her.
(ps: Han lille fyren som er med på nesten alle bildene er ikke en ordinær hospitant).
tollekniver.
Mer kniv fra Dovre
(Til salgs.)
Regner med at de andre i Dovre knivforening legger ut mer bilder av tollekniver etterhvert som produksjonen går framover.
Katten i gamle norske bildeframstillinger.
Som treskjærer graver man mye i gammelt kildemateriale, og leter høyt og lavt etter spennende kunstuttrykk, som en kan ha bruk for i ens arbeid, enten som inspirasjon, eller i spesifikke oppdrag, der man skal kopiere eller rekonstruere noe gammelt.
Og det som slår en er, hvor ofte, når man leter i gammel norsk kunst, at man støter på katten…
Det kan virke som menneskene har en medfødt disposisjon for å være fascinert av katten. Den er vår overmann, vi beundrer den.
Fra vikingtiden møter vi katten på vogna i Osebergfunnet. På en av vognas kortsider er det skåret ut et bilde av en hel haug med katter som ser ut som de sloss med ormer. Det sies om kvinnen som ble begravet i Oseberggraven at hun kanskje var en frøyaprestinne. Og det er mye på grunn av vogna, med dette bilde på. Frøya hadde selv en vogn som ble trukket, helt lydløst, av to hannkatter. Frøya var en fruktbarhetsgudinne i den norrøne mytologien. Hun var søsteren til Frøy, og de var begge vaner og ikke æser, men de kom til æsene i forbindelse med en fredsslutning mellom vanene og æsene. Begge to er fruktbarhetsguder, og det hevdes at de kanskje tilhørte en tidligere jordbrukskultus som ble fortrengt til fordel for åsatroen som dominerte i Norden i vikingtiden.
Fra sagaene…
I Eirik Raudes saga fra Grønland på 900-tallet, finnes en beskrivelse av en trollkyndig volve, og der står blant annet om hennes framtoning at:”På hodet har hun en svart lammeskinnslue, innvendig foret med hvitt katteskinn.” Og ” hun hadde katteskinnsvotter på hendene, de var hvite inni og lodne…” Man kan jo bare lure på om hun hadde noen tilknytning til Frøyakulten. Fra Grønland på 1000-tallet finnes en rorkult, eller kanskje det er et armlene, fra en stol, og på det finner man vakkert utskårne katteansikter.
Neste gang vi møter katten er i stavkirkene…
Ofte sitter det to strenge katter på hver sin søyle ved inngangsdørene til stavkirkene, og skuler ned på oss. Ikke sjelden sitter de der og knasker i seg hvert sitt lille menneskekryp, som fortvilet titter ut mellom tennene på katten. Kapiteldyrene ble etter hvert også populære å ha på stabbursdører utover i middelalderen. På et lite stabbur i Berdal i Telemark sitter det også to små katter på hver sin søyle og vokter burets innhold. Det er nok meningen at de skal se fryktinngytende ut, men de er ganske søte egentlig. Også inni kirkene sitter katten og titter på oss. De høye midtromsstavene, som er de svære søylene som holder oppe takkonstruksjonen i stavkirkene ble ofte forsynt med morske masker som noen ganger lignet veldig på katter…
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.