Stikkordarkiv: knivskaft

Verkstedet.

 

Custom made vikingtet til en kresen kunde, med spesialdesginede hoder i Broa-stil. Njål skjærer. (Foto: Boni Wiik)
Custom made vikingtelt til en kresen kunde, med spesialdesignede hoder i Broa-stil. Njål skjærer. (Foto: Boni Wiik)

 

Jon Anders står på en krakk for å få overblikk over skjæringa.(Foto: Boni Wiik)
Jon Anders står på en krakk for å få overblikk over skjæringa.(Foto: Boni Wiik)

 

Og dette er det han skjærer.En døroverligger til et nybygd fancy laftehus i Skjåk. (Foto; Boni Wiik)
Og dette er det han skjærer.En døroverligger til et nybygd fancy laftehus i Skjåk. (Foto; Boni Wiik)

 

Even stikker ned omrisset på noen gavldrager til en dragestilsvilla i Oslo. (Foto: Boni Wiik)
Even stikker ned omrisset på noen gavldrager til en dragestilsvilla i Oslo. (Foto: Boni Wiik)

 

Njål faser kanter med stikkøks på flere bygningsdetaljer til samme villa. (Foto: Boni Wiik)
Njål faser kanter med stikkøks på flere bygningsdetaljer til samme villa. (Foto: Boni Wiik)
Bendik skjærer et fuglehode på et foldeknivskaft i kuhorn. (Boni Wiik)
Bendik skjærer et fuglehode på et foldeknivskaft i kuhorn. (Boni Wiik)
Brian skjærer urnesstil (Foto: Boni Wiik)
Brian skjærer urnesstil (Foto: Boni Wiik)
Ornamentikk merkes på... (Foto: Boni Wiik
Ornamentikk merkes på… (Foto: Boni Wiik)
Lewissjakkbrikke i hvalrosstann. (Foto: Boni Wiik)
Lewissjakkbrikke i hvalrosstann. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Katten i gamle norske bildeframstillinger.

Som treskjærer graver man mye i gammelt kildemateriale, og leter høyt og lavt etter spennende kunstuttrykk, som en kan ha bruk for i ens arbeid, enten som inspirasjon, eller i spesifikke oppdrag, der man skal kopiere eller rekonstruere noe gammelt.
Og det som slår en er, hvor ofte, når man leter i gammel norsk kunst, at man støter på katten…
Det kan virke som menneskene har en medfødt disposisjon for å være fascinert av katten. Den er vår overmann, vi beundrer den.

Fra vikingtiden møter vi katten på vogna i Osebergfunnet. På en av vognas kortsider er det skåret ut et bilde av en hel haug med katter som ser ut som de sloss med ormer. Det sies om kvinnen som ble begravet i Oseberggraven at hun kanskje var en frøyaprestinne. Og det er mye på grunn av vogna, med dette bilde på. Frøya hadde selv en vogn som ble trukket, helt lydløst, av to hannkatter. Frøya var en fruktbarhetsgudinne i den norrøne mytologien. Hun var søsteren til Frøy, og de var begge vaner og ikke æser, men de kom til æsene i forbindelse med en fredsslutning mellom vanene og æsene. Begge to er fruktbarhetsguder, og det hevdes at de kanskje tilhørte en tidligere jordbrukskultus som ble fortrengt til fordel for åsatroen som dominerte i Norden i vikingtiden.

Katter i kamp med ormer og andre beist skåret i eik på vogna fra Oseberg. (foto Boni Wiik)

Fra sagaene…
I Eirik Raudes saga fra Grønland på 900-tallet, finnes en beskrivelse av en trollkyndig volve, og der står blant annet om hennes framtoning at:”På hodet har hun en svart lammeskinnslue, innvendig foret med hvitt katteskinn.” Og ” hun hadde katteskinnsvotter på hendene, de var hvite inni og lodne…” Man kan jo bare lure på om hun hadde noen tilknytning til Frøyakulten. Fra Grønland på 1000-tallet finnes en rorkult, eller kanskje det er et armlene, fra en stol, og på det finner man vakkert utskårne katteansikter.

Katteansiktene fra Grønland, antakelig norsk arbeide fra 1000-tallet (foto: Boni Wiik)

Neste gang vi møter katten er i stavkirkene…

 

 

Portalløver fra Ål Stavkirke   (foto: Boni Wiik)

Ofte sitter det to strenge katter på hver sin søyle ved inngangsdørene til stavkirkene, og skuler ned på oss. Ikke sjelden sitter de der og knasker i seg hvert sitt lille menneskekryp, som fortvilet titter ut mellom tennene på katten. Kapiteldyrene ble etter hvert også populære å ha på stabbursdører utover i middelalderen. På et lite stabbur i Berdal i Telemark sitter det også to små katter på hver sin søyle og vokter burets innhold. Det er nok meningen at de skal se fryktinngytende ut, men de er ganske søte egentlig. Også inni kirkene sitter katten og titter på oss. De høye midtromsstavene, som er de svære søylene som holder oppe takkonstruksjonen i stavkirkene ble ofte forsynt med morske masker som noen ganger lignet veldig på katter…

Ikke alltid så lett å se hva det forestiller… Maske fra midtromsstav i stavkirke fra Sigdal (foto: Boni Wiik)

Berdalskjettene. (foto: Signe Magnus)