


Januar er kald på Dovre og på verkstedet, men vi koser oss for det…
Her kommer noen bilder fra arbeidet med hode og hale til det store vikingskipet.
Dette er et såpass langvarig prosjekt, så bilder blir lagt til underveis.
Her er bilde av en liten prøve som Ingrid skar i jellingestil. Det finnes sørgelig lite bevart treskjæring i Jellingestil, kun noen få forholdsvis enkle fragmenter. De er til gjengjeld gjennombrutte, noe som er sjelden i vikingtidstreskjæringen.(Dog finnes det hederlige unntak: Pynten som står oppå vogndragene i Oseberg, sengestolper og vindskier i både Gokstad og Oseberg. )
Så om man skal prøve å gjengi jellingetreskjæring er man nødt til å søke inspirasjon fra metallarbeidene, og anta at det ville være nogenlunde likt, slik det ofte er innen de andre vikingtidsstilartene.
Veslemøys bord ble omsider ferdig.
Som treskjæringens dr.Frankenstein og Igor, satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?
Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.
Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…
Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.
I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…
Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.
Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.
De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.
Det er siste arbeidsdag før jul, og Are og Boni er alene på verkstedet. Da er det tid for å leke litt…
(Alle fotos: Are Eeg & Boni Wiik)
Vi skal slå en firkanta plugg gjennom et rundt hull i en bjelkeskjøt. Deretter skal vi fukte den enden som kommer ut av hullet sånn at den eser ut og forhåpentlig blir firkanta igjen, og fungerer som et låsehode på pluggen, akkurat som det blir et firkanta låsehode i den andre enden også, som ikke har vært gjennom bjelken. Vi regner med at det vil gå greit hvis bjelke og plugg er i furu, derfor prøver vi noe annet. Bjelken er i eik og pluggene vi bruker er i bjørk og furu.
Dette er en sammenføyningsmetode du skal jobbe litt for å dra ifra hverandre igjen. Det er mer spennende stoff om plugger i innlegget som heter «Gotisk dukkevogge»
Så er det bare å lene seg tilbake og vente på Nobelprisen i tømring.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.