Tollekniv.

Det er ikke god butikk å lage kniv, – for kniver må, hvis de skal bli fine , bli brukt mye tid på. man må finpusse på alle detaljer og all den tiden og kjærligheten kan ikke vi som lever av det vi lager legge i kniven, for det får vi ikke betalt for.  Så det må stort sett overlates til amatørene, som gjør det bare for nytelsen av å gjøre godt arbeid. Men det er ikke noe problem, for det finnes fantastiske hobbyknivmakere der ute, som gjør de mest vidunderlige ting. Men det er vanskelig å la vær å lage kniv, -og for min del har det endt opp i en pussig form for minimalisme,  der alt strippes ned og forenkles, til ukomplisert linjeføring og ørsmå poenger. Akkurat nok til å gi kniven eksklusivitet og stil, uten at det tar for mye tid.

En på forhånd fastsatt pris er spillerommet man har, og så prøve å fylle det til bristepunktet.

 

 

 

Slira oljes...
 Den absolutte ubegrensede kreativiteten er jo på mange måter idealet man ønsker å arbeide under, men det at ytre faktorer av og til setter betingelser, og begrensninger, kan også være stimulerende, og det medfører andre måter å utfolde det kreative. Men er det av den grunn mindre kreativt?

Den ferdige kniv..
Når man velger slike yrker, så er det jo fordi man elsker prosessen, det er den som er målet, og man skulle ønske den aldri endte. Men prosessen er større en den enkelte gjenstand, den bare fortsetter å gå og gå.
 
 
Pippipskaft i mammut...

 

Please follow and like us:

2 kommentarer om “Tollekniv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *