Rokokkovindu I

I nye lokaler på Fornebu er produksjon av et nytt vindu i rokokkostil i gang, omtrent som det som ble laget på verkstedet for noen år siden: http://hjerleid.trykker.com/2010/10/28/rekonstruksjon-av-rokokkovindu/

 

Det første som skjer er at vinduet tegnes opp. Siden det originale vinduet ikke finnes lenger, ble det i dette tilfellet snakk om å tegne noe basert på gamle bilder og tegninger av huset i «gamle dager». Emne til det som blir rokokkorankesprossene sages så ut, og limes deretter sammen med hornlim. Siden hornlim etter læreboka ikke skal være vannfast har vi blanda inn littegranne alun som skal hjelpe på det. Med hornlim, som påføres varmt, er det også viktig å ha kontroll på temperaturen, derfor termometeret i limpotta nedenfor. Det røde plastlokket hjelper til med å holde på temperaturen, og er også tenkt å ha en slags placeboeffekt mot lukten av kokte kubein..

 

 

Massevis av tvinger hjelper også. Massevis av deler og små limflater å holde styr på, særlig når man har omtrent ett minutt fra kosten er ute av limpotta og til alle tvingene bør være på plass, men omtrent seksten av atten gikk faktisk bra på første forsøk. Fordelen med hornlim er at med bare litt oppvarming så har man et nytt forsøk.

 

-Jon Anders

Relieff fra Hylestad stavkirke

For et drøyt års tid siden mottok Jon Bojer Godal Norsk kulturarvs ærespris. I den anledning fikk han ønske seg en utskjæring som pris, og valgte et relieff fra Hylestadportalen.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Bilde av det nederste motivet på den høyre portalplanken. Portalens  høyre side er delt inn i medaljonger som på tegneserievis forteller første del av historien om Sigurd Fåvnesbane, mens venstre side forteller historien gjennom motiver mer integrert i ornamentene rundt.

 

(Hele portalen: http://www.unimus.no/arkeologi/#/detailsView?search=C4321 )

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Motivet skissa opp på emnet. Her var det et poeng at hele relieffet, som originalen, skulle være et stykke god furu. Kryssene markerer hvilke områder som skal graves vekk og bunnes.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Underveis i skjæringa. En av kvalitetene ved den originale Hylestadportalen er at motivet kan betraktes fra flere vinkler og avstander, og virker nesten som rundskulptur, i motsetning til endel enklere relieffer som ser overbevisende ut forfra men taper seg så fort betrakteren beveger seg. Det betyr ekstra arbeid og utfordringer for treskjæreren, men også et mer spennende arbeid og mer tilfredsstillende resultater. Nederst til høyre utprøving av ornamenter til et hjørne som er hugget vekk på originalen.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Labanker på baksiden for å hindre at emnet slår seg. Proporsjonene og avsmalingen på labankene er basert på mål tatt fra dører på Setesdalstunet på Norsk folkemuseum.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Ferdig skjæring. Ikke alle detaljer er helt like som originalen, og det ligger litt inspirert gjettning bak rekonstruksjonen av enkelte deler som mangler. Men resultatet gir forhåpentlig vis et inntrykk av hvordan originalen kan ha sett ut for over 850 år siden, rett nok med enkelte justeringer for å få skjæringa til å fungere som et frittstående motiv.

-Jon Anders

Utsmykkning til Lalm samfunnshus

De siste ukene har treskjærerlærlingene Øystein og August laget en utsmykning til Lalm samfunnshus. De tre relieffene har motiver tatt ut av bygdas rike historie og industri – en kvernstein fra det gamle ærbødige kvernsteinsbruddet, et skovelhjul fra den energiske vannkraftindustrien, og et relieff av Bårstad, den gamle klebermølla som malte talkum.

Skovlhjulet er laget i to kryssende lag med eikebord. Skovlene er håndhugde halvkløyvninger av osp festet med syrefaste låsebolter. (foto: Øystein Lønvik)
Kvernsteinen er laget av stående lameller i eik festet sammen ved hjelp av fire labanker. Labankene er gradet og kilt inn fra annenhver side for maksimal styrke. Istedet for skruer og lim er det brukt eikeplugger.
Veggene til Bårstad er laget av eikebord med labanker på baksiden. Takene er laget i osp, og hele bygget er lagt 15 grader utover for å oppnå en bedre relieffvirkning og et større inntrykk av dybde. (Foto: Øystein Lønvik)
Montert på veggen. (Foto: Øystein Lønvik)

Gla’pjålen

(foto: Jon Anders Fløistad)

Verkstedets gladeste pjål så nettopp dagens lys!

(foto: Jon Anders Fløistad)

Ny og gammal pjål. Tanna fra den gamle pjålen er overført til ny pjålstokk. Den nye er mest mulig nøyaktig kopi av den gamle, med et formgrodd emne til håndtak. Lurer på om den håndverkeren som lagde originanen mora seg like godt da som vi gjorde på verkstedet nå over hvor lystig smil det ble på den redskapen?…

 

-Jon Anders

Stadig nye «gamle» høvler fra Dovre håndhøvleri

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Nylaget høvel etter jernaldermodell i lønn og slettpjål i bjørk. Litt dekor hører til.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Forming av profil på sålen på profilhøvelemne. Bjørk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Ferdig profilhøvel med bit av gammelt takpanel og prøvekloss med profil fra ny høvel. Godt samsvar mellom ny og gammel betyr at Tretten kirke får noen titalls kvadratmeter nyhøvla himling.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvling av noen meter ny taklist på bestilling. Kopiering av gammel profil betyr nylaging av et par profilhøvler til.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Konstruering av karnissprofil på endeveden på profilhøvelemne.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Forming av profil på det som skal bli sålen på en profilhøvel. Nøyaktighet og en systematisk tilnærming er viktig. Først markeres dybder, avstander og proporsjoner med en semshøvel, og så rundes og formes profilen med staff og hulkilhøvler. Emne i bøk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Hugging av kilegang på profilhøvel.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvling av sålen på staffhøvel.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Profilen bygges opp med semshøvel på emne til en kvartstaff-profilhøvel i bøk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Saging av kilegang og sponrom.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvelemner grovformes. Håndkløyvde kakestykker av en rettvokst kubbe i bøk, rettes opp på båndsag og høvel og lufttørkes deretter noen måneder før de kan bli nye høvler. Oppdeling og grovfoming før tørking gir emnene mulighet til å bevege seg og få ut det meste av spenninger før de blir høvler, og gir mer stabile høvler til slutt.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Vi utfører også reparasjoner på gamle trehøvler, her har en japansk ploghøvel fått felt inn et nytt stykke i sålen.

 

-Jon Anders

Kurts kapiteler

En liten beretning om prosessen med å kopiere en over to hundre år gammel bygningsdel

 

 

Omtrent midtvinters dukket det opp et artig oppdrag på verkstedet på Dovre. Kopiering av kapitél og base til to halvsøyler, som skal stå en på hver side av en dør, etter en drøyt to hundre år gammel original fra Trondheimstraktene.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Som de fleste andre prosjekter innen trehåndverket begynte også dette med å finne et godt emne. Her var det vesentlig å finne et så sprekkfritt emne i furu som mulig, helst med stor nok diameter til å kunne skjære bort all geitveden. Det var også et poeng at originalen ser ut til å ha vært dreid med margen i senter på emnet, altså av en rund kubbe, og deretter delt langs margen. Derfor ble det mest naturlige emnet et meterlangt stykke av en tjukk furustokk, avbildet i fig. 1.

(foto: Jon Anders Fløistad)
Fig. 1 (foto: Jon Anders Fløistad)

For å begrense mengden treverk som måtte fjernes i dreiebenken, og også oppnå et så velbalansert emne som mulig, ble det først skantet med øks til en nøye oppmålt firkant, litt større enn det emnet skulle være til slutt. Deretter ble klossen hugget til åttekant, og rettet opp med bandkniv til slutt. Emnet ble så kappet til passende lengde for å dreie de ulike delene, og spent opp i en tredreiebenk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Først ble emnet grovavrettet fra en kant for å redusere kast og vibrasjoner, og å få det ned til riktig diameter. Deretter ble de forskjellige elementene i formen målt ut og dreid til, alltid med original og krumpasser i nærheten.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Myk, rå furu viste seg å være utfordrende å få dreid pen og glatt, et problem
en skarp støthøvel løste greit. Siden furua var helt rå, fungerte fuktighet
fra treet som vannkjøling, og varmeutvikling var intet problem

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Emne til to nye baser i dreiebenken med den gamle originalen bak.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Etter dreiing ble emnene delt langs margen på båndsaga langs den dominerende margsprekken, og lagt i linolje. Håpet var å få ut endel av spenningene fra emnet, og å redusere tørkehastigheten for å unngå sprekking så langt som mulig.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

De originale kapitélene er bygget opp av flere løse deler som er felt inn i og spikret fast til den dreide hovedformen. Her er skjæring av noen rosetter som skal monteres rett under toppen av kapitelene. De ble skåret som en remse for å raskt og enkelt kunne spenne opp og skjære alle fire på en gang, og så det opp etterpå.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Profilene på toppplata formes, etter omtrent samme prinsipp som en former en håndhøvlet profil. Først formes falsen, eller ansatsen, som definerer midten av profilen, og gir dimensjonene på de forskjellige elementene i profilen.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Deretter ble utsparingene for rosettene hugget ut, mens det fortsatt var rette flater å merke opp på.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Hulkilen rundt ble så merket opp og skåret ut med et passende jern…

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

..Og til slutt ble ansatsen formet tidligere rundet av til en god kvartstaff.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Prøvemontering av delene så langt.

(foto Jon Anders Fløistad)

Krullene til kapitélet var såpass kompleks at jeg valgte å skjære en først som en prototype, og deretter de tre neste som en serie. Et forsøk på å oppnå både en nøyaktig kopiering, og effektiv produksjon, som i seg selv kan være viktig for uttrykket.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

 

De tre siste krullene skjæres med den første som utgangspunkt.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Skjæring av ornamentene i overflaten på hoveddelen av kapitélene. Her ble det tydelig at ornamentene i utgangspunktet nok er tenkt for stein, og senere er kopiert i tre, da mye a skjæringa var veldig ulogisk lagt opp med tanke på vedretning, som jo er helt irrelevant i stein.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Egg ‘n dart på originalen…

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

..Og på kopien.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

‘Ny’ gammel klipt spiker til monteringa.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Krullene er både sinket inn og spikret fast til kapitélene. Bør kunne holde både vær, vind og andre påkjenninger i en god del år.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Pene detaljer også i spikringa. På originalen var det hula ut en liten fordypning bak for å skjule spikerhodene som holder rosettene.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Forborring med spikernavar.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Solid dimmensjonert spiker.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Ferdige kapiteler, klare til levering.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

-Jon Anders

Æresvandrestav

Ettersom æresvandrestaven for 2015 nå er overrakt, kan det kanskje være på tide å legge ut noen bilder, og gratulere familien Aasbø med prisen.

Skjæring av klumpen på toppen. (foto Jon Anders Fløistad)
Skjæring av klumpen på toppen.
(foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat. (foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat.
(foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side. (foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side.
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)