Kategoriarkiv: Høvler

Stadig nye «gamle» høvler fra Dovre håndhøvleri

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Nylaget høvel etter jernaldermodell i lønn og slettpjål i bjørk. Litt dekor hører til.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Forming av profil på sålen på profilhøvelemne. Bjørk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Ferdig profilhøvel med bit av gammelt takpanel og prøvekloss med profil fra ny høvel. Godt samsvar mellom ny og gammel betyr at Tretten kirke får noen titalls kvadratmeter nyhøvla himling.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvling av noen meter ny taklist på bestilling. Kopiering av gammel profil betyr nylaging av et par profilhøvler til.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Konstruering av karnissprofil på endeveden på profilhøvelemne.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Forming av profil på det som skal bli sålen på en profilhøvel. Nøyaktighet og en systematisk tilnærming er viktig. Først markeres dybder, avstander og proporsjoner med en semshøvel, og så rundes og formes profilen med staff og hulkilhøvler. Emne i bøk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Hugging av kilegang på profilhøvel.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvling av sålen på staffhøvel.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Profilen bygges opp med semshøvel på emne til en kvartstaff-profilhøvel i bøk.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Saging av kilegang og sponrom.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Høvelemner grovformes. Håndkløyvde kakestykker av en rettvokst kubbe i bøk, rettes opp på båndsag og høvel og lufttørkes deretter noen måneder før de kan bli nye høvler. Oppdeling og grovfoming før tørking gir emnene mulighet til å bevege seg og få ut det meste av spenninger før de blir høvler, og gir mer stabile høvler til slutt.

(foto: Jon Anders Fløistad)
(foto: Jon Anders Fløistad)

Vi utfører også reparasjoner på gamle trehøvler, her har en japansk ploghøvel fått felt inn et nytt stykke i sålen.

 

-Jon Anders

Please follow and like us:

Glimt fra trearbeidet på Dovre

Det skjer for tiden mye artig på verkstedet på Dovre, dessverre uten at det i seg selv fører til mye mer blogging. Noen glimt ble det dog tid til.

Et av de større prosjektene som har foregått på verkstedet i det siste er byggingen av en trapp i massiv eik, med et hylle, skuff og skrivebordsystem under.

Even og Njål prøvemonterer eiketrapp. (Foto Jon Anders Fløistad)
Trapp med hyller og skuffer montert på årets elevutstilling. Rekkverk og overflatebehandling gjennstår. (Foto Jon Anders Fløistad)

Flere pilegrimstaver har også sett dagens lys på stedet i det siste, kanskje det lekkes litt flere bilder av dem etterhvert.  Den ene er nå levert, så litt flere bilder følger.

Litt pynt skjæres ut på det som er på vei til å bli en vandrestav. (Foto Jon Anders Fløistad)
To pilegrimstaver som får dryppe av seg etter enda et strøk med «Bonis vidundermikstur»
(foto Jon Anders Fløistad)

Tema for den ene staven skulle være en slags «Pilegrim og Nidaros», så ble det å plukke litt ulike ornamenter og litt dekor etter det.

En form for gotiske rankeornamenter inspirert av Nidarosdomen…
(foto Jon Anders Fløistad)
Navnefelt omkranset av en karveskurdifisert tolkning av Nidarosdomens rosevindu.
(foto Jon Anders Fløistad)

En pjål blir også formet mellom all den andre skjæringa.

(Foto Jon Anders Fløistad)

 

Det har også foregått produksjon av en stor dobbeltdør til et hus i Oslo den siste tiden, huset er fra starten av 1900-tallet, og døra skulle ha litt utskjæringer som passet. Mønsteret er hentet fra døra til nabohuset, som er original.

Jugend-skjæring på dørfylling.
(Foto Jon Anders Fløistad)
Ferdige fyllinger i kveldslys
(Foto Jon Anders Fløistad)

 

Det dukket også opp en kunde med behov for en profilhøvel for å høvle profiler på panel til en restaurering, hvor noe skulle byttes og noe beholdes.

Profilhøvel med bit av gammel panel og prøvekloss for å teste ny profilhøvel. Den ny bør være vanskelig å skille i form fra den gamle, dog tok jeg med den frihet å kompensere for at den profilhøvelen som høvlet den gamle neppe var helt lynskarp..
(foto Jon Anders Fløistad)

Døroverliggeren til Skjåk nærmer seg stadig ferdig. Nå er den skåret ut, sausa inn med store mengder rå linolje, og forsiktig fargesatt med milebrent tjærelåg.

Akantusskjæring i blåtimen.
Døroverligger fargesatt med tjærelåg.
(foto Jon Anders Fløistad)

Jon Anders

Please follow and like us:

Nygammalt fra Dovre handhøvleri

Høvel i kirsebær etter inspirasjon fra en dansk sak fra 300-400-tallet. Kirsebær er kanskje ikke det helt tradisjonelle materialvalget, men om jernaldersnekkeren hadde det for hånden, ville han sikkert brukt det og. Hardt nok er det ihvertfall.

Høvelstokk (Foto Jon Anders Fløistad)
Høvelstokk
(Foto Jon Anders Fløistad)
Ferdig høvel med smidd høveltann og behandlet med linolje
Ferdig høvel med smidd høveltann og behandlet med linolje

Fortsett å lese Nygammalt fra Dovre handhøvleri

Please follow and like us:

Om munnen

Når en lager trehøvler er det mye som skal stemme overens, og det som skiller en nogenlunne brukbar høvel som til nøds gjør jobben fra et velbalansert verktøy som er vanskelig å legge fra seg fordi det er så gøy å bruke,er ofte de små, men vitige detaljene. For å lære mer om hvordan en får alle vinkler, åpninger, toleranser og former til å gå godt i hop og oppleves som en velballansert enhet, er det ofte lurt å studere gamle høvler. Ikke fordi de alltid er bedre enn nye, ganske ofte er de slitt og herjet med til et punt hvor de ikke leverer særlig gode resultater, men en kan lære mye av hva som ikke fungerer ved å se på feil i de gamle, en kan lære hvordan en får det til å fungere ved å bringe de gamle tilbake til brukbar stand, og en kan lære mye om hvordan det kan og bør gjøres ved å forsøke å lese spor i gammelt treverk for å forsøke å forstå hvordan høvelen er tenkt- for ganske ofte er tanken bak en gammel og liten høvel vel så god som noen ny, det er bare generasjon på generasjon med slitasje som har gjort at verktøyet har fått sin originale glans og ofte superbe ytelse skjult bak mange lag med støv , møkk og slitasje.

 

På samme vis som med mye annet verktøy, benevnes også mange av de forskjellige delene av en høvel med navn fra kroppen. Man snaker om tåa og hælen på sålen, skuldre som holder kila og ikke minst høveltanna. Men denne gangen er det munnen på høvelen det er snakk om.

Munnen, eller sponåpningen, er åpningen i sålen på høvelen som høveltanna (-stålet) stikker ut gjennom, og som fortsetter i svelget, eller sponrommet hvor de fine krøllete høvelspona ruller seg opp og kommer ut av høvelen. Som med forrige innlegg, lar nok dette også seg best beskrive videre gjennom bilder.

 

Kjeften, eller sponåpninga på en høvel, skal primært bringe treverket som tanna utter løs mest mulig effektivt ut på siden eller toppen av høvelen. Men den an også være et sted for utsmykning. (Her er det for ordens skyld egentlig sponrommet som er pynta.)
En vel utformet munn og svelg på en høvel, og ikke minst overgangen mellom dem, er viktig for å få til et verktøy som er godt å bruke. Men det finnes flere måter å gjøre det på, som alle gir gode resultater på sitt vis. Her to forskjellige pusshøvler ved veldig forskjellig vinkel på framsiden av sponrommet, og forskjellige løsninger på munnen, men begge får spona ut.
Det som avgjør er blant annet at det er rent og pent, særlig i de trangeste delene av kjeften. Her er et eksempel på en høvel som fungerer godt…
..Og her en som ikke gjør det. Mye rusk som spona kan hekte seg i, åpninger og dårlige tilpasninger som flis kan kile seg inn under, og for å gjøre det enda bedre så er tilpassninga til tanna så dårlig at den står og vibrerer.
En liten sponåpning hjelper også på et fint resultat, og begrenser blant annet utrivinger. Normalt bør den bare være en anelse større enn spona som skal gjennom den, i dette tilfellet omlag 0.1 mm.
Fordi munnen blir større for hver gang en retter av sålen på høvelen, og også er den delen av sålen som slites mest, er det ganske vanlig på gamle høvler at det er spunset inn et stykke tre forran munnen for å lukke den. En gamel og en ny spunsing side om side.
Metallhøvler slites ikke i samme grad som trehøvler, men det er utfordrene å lage munnen smal nok i utgangspunktet. Det, og muligheten til å avpasse åpningen etter tjukkelsen på spona, førte til innføringen av en regulerbar munn/tåstykke på noen metallhøvler. Uten nærmest, med justeringsmuligheter bak.
Utformingen av munnen har ekstra mye å si på høvler med profilert såle, om en vil unngå å ende opp som her, med store gap på sidene…
Kjeften og sponrommet på profilhøvler er et område av høvelfaget med ekstra mange variasjoner, forskjeller og fikse ideer. Her er en sentraleuropeisk løsning til venstre, og den klassiske engelske modellen til høyre. Hvilken som isolert sett er best er et åpent spørsmål, og egentlig helt uinteressant, for de er begge tilpasset hver sin utforming på resten av høvelen.
Eksempel på kjeft og sponrom på en nothøvel.
Her er det lite å si på utførelsen. Gammel engelsk profilhøvel.

For å la spona unnslippe lettere, og gjøre det lettere å pirke ut det som eventuelt setter seg fast, kan en legge til en ekstra vinkel noen millimeter opp fra sålen.

 

Mer pynt. Her fra hollansk gerfschaaf.

 

De små detaljer…

Jon Anders

Please follow and like us:

Nytt fra Dovre håndhøvleri

Er det full aktivitet på verkstedet og alle er opptatt med spennende oppdrag, blir det lenge mellom hver bloggpost. Sånn også denne gangen. Men så får en heller håpe oppdateringene blir desto mer spennende. Iløpet av ettersommeren har det vært mange forskjellige, artige prosjekt innom Treskjærarverkstaden på Hjerleid, alt fra en stor portal fra Mesterboligen på Reperbanen i Sandviken (Bergen) og til trykkeblokker for saueskinn og mønespir i en mengde forskjellige varianter. Noen bilder fra enkelte av aktivitetene følger.

Karina kopierer mønespir
En og annen trykkeblokk havnet også under kniven. Her med sau.
Jon Anders skjærer kopi av en vindskie fra Garmo og kommer i veien for kameraet…
..Men flyttet seg til slutt.

 

Kilovis med gammel maling skrapes vekk fra gamle ornament.
Boni storkoser seg med ny øks.

Høvelmakerfaget I forbindelse med arbeidet for Mesterboligen skal det lages høvler til alle de forskjellige profilene, falsene,sprossene og hulkilene som er å finne på og rundt portalen. Det er ikke noe ubetydelig antall, foreløpig ligger det ann til å bli nesten 30 forskjellige høvler som nylages for jobben. Selv om de fleste trehøvler bygger på samme enkle prinsipp, et skarpt høvelstål støttet i en høvelkropp av tre ved hjelp av en nøye tilpasset kile, blir stort sett hver eneste høvel til en sånn jobb litt forskjellig fra alle de andre med sine egne finesser og tilpassninger for å gjøre jobben eksakt som snekkeren ønsker. Prosessen bak beskrives nok best utover dette gjennom bilder, og nedenfor følger et lite knippe tatt under konstruksjonen av etpar forskjellige fals- og profilhøvler de siste ukene.

De små detaljene er viktige, også innen høvelmaking.
Alt godt trearbeid starter med gode materialer. Her er en grå og værbitt askestokk funnet fram, og under den lurvete overflaten…
…Ligger nydelig hvitt og hardt treverk og venter. Her er emnet grovformet på båndsag for å følge slengen på stokken. Dermed kan en lure ut gode emner mellom sprekkene, og hvert enkelt emne følger fibrene i treverket mer nøye når stykket senere deles opp.
Profilhøvelemner i forskjellige stadier.

 

 

Kilegangen hugges ut med en liten beitel.

 

En liten stripe hardved fellt inn ihjørnet for ekstra slitestyrke
Sålen på en hulkilhøvel formes med en fin pusshøvel…
...og kantene fases.
…og kantene fases.

 

Alle høvelstålene smies på stedet av smedlærlingen vår Russel. Her er tanna til en falshøvel nyslipt og klar til aksjon.

 

Fasene trimmes så de møtes i hjørnene. Riktig belysning er til stor hjelp.
En rykende fersk falshøvel testes så spona flyr.
Høvlene stemples med verkstedets stempel når de er ferdige.
Helst skal det bli et tydelig avtrykk etter ett presist slag.
Sprosshøvler og falshøvel til vindusproduksjon.
På vei til å bli en liten rubank
Tre millimeter brei hulkilhøvel, hulkilhøvel med eggformet profil på sålen, og kanelyrehøvel.

 

Tekst og foto Jon Anders Fløistad

Please follow and like us: