Kategoriarkiv: mønespir

Nytt fra Dovre håndhøvleri

Er det full aktivitet på verkstedet og alle er opptatt med spennende oppdrag, blir det lenge mellom hver bloggpost. Sånn også denne gangen. Men så får en heller håpe oppdateringene blir desto mer spennende. Iløpet av ettersommeren har det vært mange forskjellige, artige prosjekt innom Treskjærarverkstaden på Hjerleid, alt fra en stor portal fra Mesterboligen på Reperbanen i Sandviken (Bergen) og til trykkeblokker for saueskinn og mønespir i en mengde forskjellige varianter. Noen bilder fra enkelte av aktivitetene følger.

Karina kopierer mønespir
En og annen trykkeblokk havnet også under kniven. Her med sau.
Jon Anders skjærer kopi av en vindskie fra Garmo og kommer i veien for kameraet…
..Men flyttet seg til slutt.

 

Kilovis med gammel maling skrapes vekk fra gamle ornament.
Boni storkoser seg med ny øks.

Høvelmakerfaget I forbindelse med arbeidet for Mesterboligen skal det lages høvler til alle de forskjellige profilene, falsene,sprossene og hulkilene som er å finne på og rundt portalen. Det er ikke noe ubetydelig antall, foreløpig ligger det ann til å bli nesten 30 forskjellige høvler som nylages for jobben. Selv om de fleste trehøvler bygger på samme enkle prinsipp, et skarpt høvelstål støttet i en høvelkropp av tre ved hjelp av en nøye tilpasset kile, blir stort sett hver eneste høvel til en sånn jobb litt forskjellig fra alle de andre med sine egne finesser og tilpassninger for å gjøre jobben eksakt som snekkeren ønsker. Prosessen bak beskrives nok best utover dette gjennom bilder, og nedenfor følger et lite knippe tatt under konstruksjonen av etpar forskjellige fals- og profilhøvler de siste ukene.

De små detaljene er viktige, også innen høvelmaking.
Alt godt trearbeid starter med gode materialer. Her er en grå og værbitt askestokk funnet fram, og under den lurvete overflaten…
…Ligger nydelig hvitt og hardt treverk og venter. Her er emnet grovformet på båndsag for å følge slengen på stokken. Dermed kan en lure ut gode emner mellom sprekkene, og hvert enkelt emne følger fibrene i treverket mer nøye når stykket senere deles opp.
Profilhøvelemner i forskjellige stadier.

 

 

Kilegangen hugges ut med en liten beitel.

 

En liten stripe hardved fellt inn ihjørnet for ekstra slitestyrke
Sålen på en hulkilhøvel formes med en fin pusshøvel…
...og kantene fases.
…og kantene fases.

 

Alle høvelstålene smies på stedet av smedlærlingen vår Russel. Her er tanna til en falshøvel nyslipt og klar til aksjon.

 

Fasene trimmes så de møtes i hjørnene. Riktig belysning er til stor hjelp.
En rykende fersk falshøvel testes så spona flyr.
Høvlene stemples med verkstedets stempel når de er ferdige.
Helst skal det bli et tydelig avtrykk etter ett presist slag.
Sprosshøvler og falshøvel til vindusproduksjon.
På vei til å bli en liten rubank
Tre millimeter brei hulkilhøvel, hulkilhøvel med eggformet profil på sålen, og kanelyrehøvel.

 

Tekst og foto Jon Anders Fløistad

Mønespir

Mønespir kan ofte være prikken over ièn på et flott gammalt hus, eller nytt, for den saks skyld.  Og et nydelig mønespir flankert av noen utskårede vindskier kan få en hvilket som helst sliten bu til å se strålende ut.

Nordmenn er ikke så flinke til å pynte på husene sine. Man kjøper dyre biler og slikt, men husene skal liksom bare være slik de er.

Men nå og da er det noen som ser kvaliteten i litt pynt, og her er et mønespir Ingerid skar til en gård i Venabygd.

Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)
Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)

Norsk klima er barskt for utendørspynt, og det er viktig å lage det av gode materialer. Om man bruker kjerneveden fra rotstokken på furua, så er det et godt utgangspunkt. Den har mer harpiks i veden en lengre opp i stokken. Det er og lurt å lage mønespiret av ett stykke,  slik at man unngår sammenføyninger som kan slippe senere. Om man er nødt til å sette det sammen av deler, må man huske å både bruke kjemiske og mekanisk sammenføyning. Dvs. lime med et lim som tåler juling, og evt. tapper som holdes på plass av plugger eller lignende.

Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)
Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)

 

Om man maler mønespir burde man bruke linoljemaling, som lar treverket puste. Moderne maling kan fort bli for tett, og treverket råtner inni.

Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)
Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)

 

Dette har vi også tegninger på....(Foto: Boni Wiik)
Dette har vi også tegninger på….(Foto: Boni Wiik)

 

 

Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)

 

Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Valbjør. (Foto: Boni Wiik)
Valbjør. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter "Restaurering på Lannem"
Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter «Restaurering på Lannem»
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)

Håper dette kan være til inspirasjon for hus-og hytteeiere rundt omkring.

 

Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)
Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)

 

 

 

 

Restaurering og rekonstuering av treskjæring på Lannem gård, Dovre

I forbindelse med restaureringsarbeid på Lannem gård på Dovre, har treskjerarverkstaden gjort en del rekonstruksjoner av utsmykninger som har begynt å bli dårlig etter 150 år ute i vær og vind.
På låven og stabburet var det behov for å erstatte vindskier, mønespir, samt at dekorasjoner rundt dører har trengt restaurering. Dette er arbeid som fortsatt er i gang, så innlegget vil bli oppdatert etterhvert.
Bygningene ble på 1850-tallet flyttet fra oppe i dalsiden, og ned til flata hvor de nå står. I forbindelse med dette arbeidet ble sannsynligvis vindskier og pynt laget. På baksiden av det ene mønespiret fant vi en påmalt signatur og et årstall, som lyder som følger: A.B.S. 1856
Det har ikke lyktes oss å finne ut hvem denne treskjæreren er, men vi har ihvertfall funnet ut at det er ingen fra Dovre som hadde de initialene på den tida, så det er mest sannsynlig en utenbygds fra.
Vindskiene ligner veldig på noen vindskier som befinner seg på Tofte kongsgård, og dørutsmykningene har en klar parallel i dørutsmykninger på lille Ruste.

mønespir fra lannem original og kopi
Rekonstruksjon av det ene mønespiret.

mønespir på lannem

 

Signaturen har vært malt på, og malingen har tålt vær og vind bedre enn treverket rundt, slik at, selv om malingen nå er borte, står signaturen ut fra treverket rundt og er tydelig å lese.
årstall
Datert 1856
døroverligger
Ornamentikk over den ene av tre stabbursdører som trenger komplettering