Kategoriarkiv: barokk

Æresvandrestav

Ettersom æresvandrestaven for 2015 nå er overrakt, kan det kanskje være på tide å legge ut noen bilder, og gratulere familien Aasbø med prisen.

Skjæring av klumpen på toppen. (foto Jon Anders Fløistad)
Skjæring av klumpen på toppen.
(foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat. (foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat.
(foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side. (foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side.
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)

Litt fra arkivet igjen…

Synål av elgbein.(Foto: Boni Wiik)
Synål av elgbein.(Foto: Boni Wiik)

 

Reparasjoner på en 1700-talls engel på altertavlen i Drøbak kirke. Basun og endel manglende fingre.(Foto: Boni Wiik)
Reparasjoner på en 1700-talls engel på altertavlen i Drøbak kirke. Basun og endel manglende fingre.(Foto: Boni Wiik)
Reparesjoner på speilrammer til Eidsvollsbygningen. (Foto: Boni Wiik)
Reparasjoner på speilrammer til Eidsvollsbygningen. (Foto: Boni Wiik)

 

Overflatebehandling av en ørliten konjakkjenge.(Foto: Sigurd Wiik Dalheim)
Overflatebehandling av en ørliten konjakkjenge.(Foto: Sigurd Wiik Dalheim)
Den "andre"bankditten til Christopher Nielsen under arbeid. (Foto: Boni Wiik)
Den «andre»bankditten til Christopher Nielsen under arbeid. (Foto: Boni Wiik)

IMG_4644

Speedhugging av kirkekunst. (Foto: Boni Wiik)
Speedhugging av kirkekunst. (Foto: Boni Wiik)
Njål og Boni på monteringsturne. Njål fintilpasser et skap i en nisje. (Foto. Boni Wiik)
Njål og Boni på monteringsturne. Njål fintilpasser et skap i en nisje på Frogner. (Foto. Boni Wiik)

 

Boni tester styrken på en "svevende" bokhylle på Jessheim. (Foto: Njål Andreassen)
Boni tester styrken på en «svevende» bokhylle på Jessheim. (Foto: Njål Andreassen)

 

Ingerid og Even moterer en kopi av et "Sæterdalenbostkast" på Gardsøy i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Ingerid og Even moterer en kopi av et «Sæterdalenbostkast» på Gardsøy i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Njål skjærer svenneprøve.(Foto: Boni Wiik)
Njål skjærer svenneprøve.(Foto: Boni Wiik)

 

IMAG2063
Tredelt pilegrimsstav under arbeid.(Foto: Boni Wiik)

unnamed

unnamed2

Detaljer av sprangvev fraOseberg. (foto: Even Hansen)
Detaljer avsprangvev fraOseberg. (foto: Even Hansen)

 

Mønespir

Mønespir kan ofte være prikken over ièn på et flott gammalt hus, eller nytt, for den saks skyld.  Og et nydelig mønespir flankert av noen utskårede vindskier kan få en hvilket som helst sliten bu til å se strålende ut.

Nordmenn er ikke så flinke til å pynte på husene sine. Man kjøper dyre biler og slikt, men husene skal liksom bare være slik de er.

Men nå og da er det noen som ser kvaliteten i litt pynt, og her er et mønespir Ingerid skar til en gård i Venabygd.

Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)
Mønespir skåret av Ingerid Ohren. (Foto: Ingerid Ohren)

Norsk klima er barskt for utendørspynt, og det er viktig å lage det av gode materialer. Om man bruker kjerneveden fra rotstokken på furua, så er det et godt utgangspunkt. Den har mer harpiks i veden en lengre opp i stokken. Det er og lurt å lage mønespiret av ett stykke,  slik at man unngår sammenføyninger som kan slippe senere. Om man er nødt til å sette det sammen av deler, må man huske å både bruke kjemiske og mekanisk sammenføyning. Dvs. lime med et lim som tåler juling, og evt. tapper som holdes på plass av plugger eller lignende.

Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)
Nord i Gudbrandsdalen er det akantus som gjelder. Vi har tegninger på endel forskjellige spir som er mulig å kjøpe. (Foto: Boni Wiik)

 

Om man maler mønespir burde man bruke linoljemaling, som lar treverket puste. Moderne maling kan fort bli for tett, og treverket råtner inni.

Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Staselig spir fra en gard i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)
Det er ikke uvanlig at mønespirene er tredimensjonale. (Foto: Boni Wiik)

 

Dette har vi også tegninger på....(Foto: Boni Wiik)
Dette har vi også tegninger på….(Foto: Boni Wiik)

 

 

Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt spir i Vågå med drager. (Foto: Boni Wiik)

 

Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)
Særdeles fint spir, fra en gård i Lom. Nå befinner huset seg på Valbjør i Vågå. (Foto: Boni Wiik)

 

Valbjør. (Foto: Boni Wiik)
Valbjør. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter "Restaurering på Lannem"
Tegning av mønespir fra låven på Lannem på Dovre. Dette kan man lese mer om i innlegget som heter «Restaurering på Lannem»
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)
Gammelt mønespir av ukjent opprinnelse. (Foto: Boni Wiik)

Håper dette kan være til inspirasjon for hus-og hytteeiere rundt omkring.

 

Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)
Kopiering av mønespiret til Bondeheimen på Otta. (Foto: Karina Oak)

 

 

 

 

Treskjæringsmønster.

Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.

Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra  tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det,  at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.

Ta kontakt på post@hjerleid.no    eller   treskjererverksted@gmail.com

Akantuskurs med Even Hansen.

Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.

 

 

I år skjærer elevene først en prøve, deretter skal de skjære et lokk med kraftig gjennombrutt ornamentikk til et vakkert skrin de har snakret tidligere i år. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Volum og linjeføring er stikkord for dølaakantusen. (Foto: Boni Wiik)

Opprydning.

Pelikankjenga til Eirik. "Ein klassikar" (Foto: Boni Wiik)

Driver og rydder på datamaskinen, og fant endel bilder av ting gjort av elever og lærlinger her de siste åra. Håper det kan være til inspirasjon.

 

 

Hardingfelehalsen til Ingrid under arbeid. Les mer om den på www.geisfus.blogspot.com (Foto: Boni Wiik)
 
Laksen til Even. (Foto: Boni Wiik)
 
 
 
 
 
 
Trehengsler med vikingornamentikk. Nb: Den til høyre er stjålet. Hvis noen ser denne, ta kontakt!!!
 
 
 
Ragnhild og Jon Ole polykromerer en diger skapkoll
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Stabbursportal av Even Hansen og Kjell Arne Schancke (Foto: Boni Wiik)
 
Urnesornamentikk av Ragnhild. (Foto: Boni Wiik)
 
Speilramma til Kjellemann.
 
Kistefront inspirert av skapdør fra Vang stavkirke. (Foto: Boni Wiik)
 
 
 

Knerten fra Ålvundeid

 Her er historien om en liten fyr som har sittet på toppen av et kirkespir i kanskje 163 år.
En forvitret overflate kan skjule mange hemmeligheter. (Foto: Boni Wiik)
Ruiner er fascinerende saker. Ved første møte er det alltid noe sørgelig og litt ynkelig ved dem, men så, etterhvert som man tar dem nærmere i øyesyn, og begynner å studere dem, gir de hint om hemmeligheter som ligger skjult bak det forvitrede ytre, og den gamle verdigheten kommer tilbake. Slik er det nesten alltid, og slik var det også under arbeidet med «Knerten».  Da han kom til verkstedet gav han inntrykk av å være en temmelig primitiv sak, som nærmest kom rett fra vedstabelen,- en rot med en artig fasong som minnet om en liten fyr, men det viste seg å være mer ved ham.
Emnet var definitivt fra et rotkne. Overkroppen hans var stammen i treet, mens føttene var gjort ut av en av rotforgreiningene, så første del av kopieringsarbeidet var å finne et tre som kunne ha omtrent samme form. Der var vi heldige og fant et rotveltet tre som lignet veldig, og hvor harpiksen nærmest sprutet da vi satte jernene i emnet. God kjerneved av furu er ekstremt holdbart, det ser vi jo på stavkirker og andre byggverk som har stått i vær og vind i nærmere tusen år.
Et kne og en velformet legg kan så vidt skimtes. (Foto: Boni Wiik)
Overflaten på «Knerten» var svært forvitret, og det var tidvis vanskelig å forstå hvordan han kunne ha vært da han var ny, men det man med sikkerhet kan si er at han er en liten fyr med en forunderlig hatt på hodet, og mest sansynlig har han kun et lendeklede eller skjørt rundt livet. Ved skuldrene har han merker etter innfestning for armer, og muligens også vinger.
Det var fort gjort å bli glad i Knerten. (Foto: Boni Wiik)
Etterhvert som vi målte ham opp kom det fram at han hadde en ganske tydelig og markert anatomi, som ikke var så dårlig utformet. Man kunne kjenne brystmusklatur og det lille søkket innover i korsryggen som man jo får når man sitter rett i ryggen. Lårene var velformede, knærne godt markert, og leggmusklaturen var naturtro. Lendekledet fulgte nyansene i kroppstillingen, det ene låret litt høyere hevet enn det andre, og det var flortynt.  Så da han skulle få nye armer var det et poeng å prøve å få dem stilmessig til å følge den anatomien figuren hadde. Han skulle spille trompet også,-slik noen voksne mennesker i bygda husket han hadde gjort før, og han skulle få vinger.
Kjekke unge mennesker leter etter rette emnet i skogen. (Foto: Boni Wiik)
Hvis man skal søke å finne en eller annen kunsthistorisk parallell til den lille fyren, er det nærliggende å tenke på slike små tykke basunengler man finner sittende opp på flankene på 1600-talls altertavler. Små tykke puttier med vinger og trompet. Kan «Knerten» ha vært en slik før han fikk jobben som værhane oppe i spiret? Mest sannsynlig ikke, men han kan godt vært gjort utifra en slik ide. Så vingene han fikk er utformet slik en kan se dem nettopp på slike figurer.
Etter å ha badet i tjære skal nå Knerten jr. ta over jobben med å sitte oppe på værhanen på Ålvundeid kirke. (Foto: Boni Wiik)

Svenneprøvetid.

Denne høsten er det tid for svenneprøver. Alle de fire som har vært trofaste produsenter av stort sett alt det fine som har vært laget de siste to tre årene her på verkstedet, skal opp til prøven og bli treskjærersvenner. På den ene siden er det fantastisk flott at de nå skal bære tradisjonen videre, forhåpentligvis som yrkesaktive treskjærere, men på den annen side er det trist å ta farvel med så gode støttespillere og håndverkere. Men vi håper jo at vi kommer til å få samarbeidet videre når de alle har blitt svenner også.

 

Skjærer du slik kan du kalle deg treskjærer. (Foto: Even Hansen)

 

 

 

August på verkstedet.

Nå er vi tilbake for fullt. Etter en hektisk kurssesong, og ferieavvikling er vi tilbake til hverdagen her på verkstedet.

Njål har begynt som lærling her, Are og Asbjørn er ferdige, og Eirik kommer vel etterhvert.

Even skjærer listverk til en renessansecassone. (Foto: Boni Wiik)
Boni skjærer deler til en basunengel. (Foto: Boni Wiik)
Ingrid skjærer ramme til et kulturprisdiplom. (Foto: Boni Wiik)