Stikkordarkiv: hjerleid

Blakerstol II

Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.

Blubber som tyter fram bak fotbrettet forran.
Knær som stiver av mellom rygg og sete er formet og blir pynta med flere blubber og profiler.
Fronten til stolen er limt ihop og står til tørk.
Stolen er ferdig limt og pussa og er klar til beising.
Den er sausa inn med en passende brun beis, og står til tørk før den atter skal pusses grundig.
På vei til kunden... (Foto: Boni Wiik)
På vei til kunden… (Foto: Boni Wiik)

 

Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.Bestefaderens_Erindringer_(Adolph_Tidemand)

Fortsett å lese Blakerstol II

Please follow and like us:

Prosesjonskors til Ormøy kirke.

Kirken på Ormøya er en sjarmerende liten tømmerkirke som ble reist engang sent på1800-tallet av, hva jeg vil tro var kondisjonerte Kristianiaborgere, som hadde sommerhus på Ormøya, nærmest på dugnad.  Det er et nygotisk interiør med enkle, men smakfulle bygnings- og interiørdetaljer. Kirken føles litt mørk, og da vi ble spurt om vi ville komme med et forslag til nytt prosesjonskors, var letthet og fargesprak den første tanke som slo meg. Å skape en ørliten smykkeaktig eksplosjon, som stilmessig så ut som den hørte til der med største selvfølgelighet, og jeg håper vi har fått til akkurat det…

 

 

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

Hvordan få en flat ting til å bli tredimensjonal? Et prosesjonskors skal bæres, det skal bevege seg gjennom kirkerommet, kanskje ute også. Ulikt andre kors og krusifikser skal det sees av alle, fra alle kanter. Det første man burde gjøre er å gi det en bakside, såvel som en framside. Dernest gav vi det et  linseformet tverrsnitt, slike at betrakteren aldri vil føle at de står helt på siden av korset, for midt i korsets kjerne vokser en stilk, som er det tykkeste og kraftigste i korset, og som skyter ut grener som bukter og vrir seg ut fra denne, og utover korset, som i denne sammenhengen nærmest bare er et espalier, som er der for å holde oppe denne planten. Denne planten er livets tre, slik vi finner det i gotiske middelalderkors.

Det må kraftige virkemidler til for å lyse opp i en brunbeiset furukirke. (Foto: Boni Wiik)
Det må kraftige virkemidler til for å lyse opp i en brunbeiset furukirke. (Foto: Boni Wiik)

 

En ting er å tegne det på papir, noe annet å gjøre det i tre.(Foto: Boni Wiik)
En ting er å tegne det på papir, noe annet å gjøre det i tre.(Foto: Boni Wiik)

 

 

ormøy4Lønn er et hardt og veldig solid treslag. Ved å skjære det i lønn, kunne vi få all den styrke som trengs i så sarte og tynne detaljer.(Emnet er fra et ungtre, som ble hogd ned, og lå og slang i Skøyenveien i Oslo for to somre siden)

 

Korset er festet til en stav med en skrumekanisme, og staven står i et diskret, men elegant stativ. (Foto: Miriam Flur)
Korset er festet til en stav med en skrumekanisme,og staven står i et diskret,men elegant stativ. (Foto: Miriam Flur)

 

De blå blomstene som vokser ut av livets tre er dragehodeurt. En spesialitet for Ormøya. ( Foto: Miriam Flur)
De blå blomstene som vokser ut av livets tre er dragehodeurt. En spesialitet for Ormøya. ( Foto: Miriam Flur)

 

 

 

 

 

Please follow and like us:

Akantuskurs med Even Hansen.

Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.

 

 

I år skjærer elevene først en prøve, deretter skal de skjære et lokk med kraftig gjennombrutt ornamentikk til et vakkert skrin de har snakret tidligere i år. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Volum og linjeføring er stikkord for dølaakantusen. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Kult verktøy! del 4

Det viktigste med verktøy er jo at det funker bra og gjør jobben som skal løses på best mulig måte, og det er ikke alltid at den fete designen, og den høye kvaliteten er så forferdelig viktig, selv om det selvsagt aldri er noen ulempe heller. Men altså; av og til kan man finne den mest dagligdagse duppedings i boden, og modifisere den til å bli et spesialverktøy.

 

 

Dette er i utgangspunktet en helt vanlig streit malingskrape.

 

 

Her har vi slipt opp en profil på hver side av et "styreanlegg" i midten, og vips, - har man en vendbar profilskrape. Denne profilen passer til de profilerte kantene på sprangveven fra Oseberg,- en populær gjenstand som stadig etterspørres.
Please follow and like us:

Teodor Kittelsenmøbler

Vi fikk i oppdrag å lage noen rekvisitter til en eventyrforestilling som skal turnere i Norge i regi av Nasjonalmuseet. Det skulle være en kopi  av en kubbestol som Teodor Kittelsen lagde, samt en liten kiste som skulle være inspirert av et framskap som Teodor skar ornamentikk på. Her er de:

Njål oljer den lille kista. (Foto: Boni Wiik)
Ornamentikken er hentet fra Teodors egne skap. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Vi valgte å lage en tradisjonell stolpekste fra middelalderen, men Jazzet den opp litt med ramtre og løse fjøler i fyllingene, men sammenføyningene er klassiske, med tapper låst av plugger. Kista fikk nærmest et litt sengotisk preg. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Et ålreit samarbeidsprosjekt igjen. Boni og Njål designet og tegnet den, Even snekra den, og Eirik skar den. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kopien av Kittelsens kubbestol. Fylt med snåle figurer. ( Foto: Boni Wiik)

 

 

 

 

Også et bra sammarbeid: Boni tegnet, Njål og Even formet, og Eirik skar. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Please follow and like us:

August på verkstedet.

Nå er vi tilbake for fullt. Etter en hektisk kurssesong, og ferieavvikling er vi tilbake til hverdagen her på verkstedet.

Njål har begynt som lærling her, Are og Asbjørn er ferdige, og Eirik kommer vel etterhvert.

Even skjærer listverk til en renessansecassone. (Foto: Boni Wiik)
Boni skjærer deler til en basunengel. (Foto: Boni Wiik)
Ingrid skjærer ramme til et kulturprisdiplom. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Jellingestil.

Her er bilde av en liten prøve som Ingrid skar i jellingestil.  Det finnes sørgelig lite bevart treskjæring i Jellingestil, kun noen få forholdsvis enkle fragmenter. De er til gjengjeld gjennombrutte, noe som er sjelden i vikingtidstreskjæringen.(Dog finnes det hederlige unntak: Pynten som står oppå vogndragene i Oseberg, sengestolper og vindskier i både Gokstad og Oseberg. ) 

Så om man skal prøve å gjengi jellingetreskjæring er man nødt til å søke inspirasjon fra metallarbeidene, og anta at det ville være nogenlunde likt, slik det ofte er innen de andre vikingtidsstilartene.

Jellingeornamentikk skåret i eik. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us: