Stikkordarkiv: hjerleid

Slik ble det altså…

Veslemøys bord ble omsider ferdig.

Vi visste det skulle bli et flott bord, men at publikum skulle bli elleville hadde vi vel ikke trodd, men det ble de altså. Det er for sjelden at håndverkere får sjansen til å virkelig framdyrke, linjeføring og virutuost arbeid tydeligvis. (Foto: Boni Wiik)
Ingrid satt i over en uke og nøye "fargela" de enkelte elementene for å oppnå best mulig overflatebehandling, og helhetsinntykk. ( Foto: Boni Wiik)
Veslemøys bord ferdig. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Jellingebeistet.

Som treskjæringens  dr.Frankenstein og Igor,  satte vi oss fore å gjenopplive Jellingedyret! Et beist som har ligget dødt og glemt i over tusen år. Hvem og hva var egentlig Jellingedyret? Er det en sinna gris eller er det en drage?

 

Even gyver løs på oppgaven. (Foto: Boni Wiik)

Jellingestil er en av vikingtidens stilarter som var utbredt i vikingenes verden på 900-tallet. Den har navnet sitt etter et lite sølvbeger som ble funnet i en grav man regner med er Gorm den gamles, og hans kone Tyras.

 

 

Jellingedyret hadde definitivt ører........ (foto: Boni Wiik)

Sølvbegeret har en bord som løper rundt kanten med to avlange dyr med fire føtter, hestehale, og en pussig nese…

 

 

Leire er glimrende til å lage kjappe skisser. (foto: Even Hansen)

 

 

Men Jellingedyret fins på masse gjenstander fra samme tid. Sverdhåndtak, smykker, bautasteiner, høvrer, beslag etc. Det kan variere litt, men er allikevel lett gjenkjennelig.

 

Dr. Frankenstein i arbeid. (foto. Even Hansen)

 

 

Er vi inne på noe? Neseslyngen som bukter seg rundt neseborene, det framoverpekende eggeformede øyet, den markante hulkilformede overgangen fra kraniekasse til snute.... (foto: Boni Wiik)

I gamle dagers dyreornamentikk møter man ofte, på den ene side, helt tydelige karakteristiske dyr fra naturen, og på den andre side noen mer fantasiaktige vesener…

De karakteristiske jellingetrekkene finjusteres. (Foto: Boni Wiik)

Alltid gapende med tykke kraftige hoggtenner.

Er dette et passende beist til å sitte i stevnen på et krigsskip? (Foto: Boni Wiik)
Det er ørsmå nyanser som gjør om det blir et jellingedyr eller ikke. (foto: Boni Wiik)
Leira kan aldri brukes til å gjengi den skarpe presisjonen som man finner i vikingtidens treskjæring, men som skisse duger det. ( Foto: Boni Wiik)
Det begynner å komme seg. Jellingedyret som har sovet i over tusen år er i ferd med å våkne... (foto: Boni Wiik)
Jellingebeistet er tilbake!!!!! (Foto: Boni Wiik)

 

Please follow and like us:

Sandstøping.

Endelig kom Ragnar Løchen til Dovre for å lære bort sandstøping. (Foto: Boni Wiik)

De siste dagene har vi støpt  i messing på Dovre. Elever og lærlinger her på bruket har skåret forskjellige modeller i tre, som vi etterpå støpte i messing. Mye røyk og sand, brannalarmer og griseri, men vanvittig mye kult kom etterhvert ut av flammene.

 

 

Mye av kunsten ligger i å forme gode støpekasser. (Foto: Boni Wiik)

Her ble det lagd verktøy, høvler, skjøver, smykker, beltespenner, leketøy, møbelbeslag osv.

 

 

Fancy høvel blir til (Foto: Boni Wiik)
Bjørn Egil følger med. (Foto: Boni Wiik)
Øystein og Ragnar i aksjon. (Foto: Boni Wiik)
Vidars beltespenner. (Foto: Boni Wiik)

 

Finpussing på en høveldetalj. (Foto: Boni Wiik)

 

Even støpte seg en liten skjøve. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Ragnar og Asbjørn diskuterer støpeløp. (Foto: Boni Wiik)

Dette var en kul happening, og hvis ikke ledelsen dummer seg ut mer kan det jo hende vi kan få det til igjen.

 

 

Etterarbeid og filing. ( Foto; Boni Wiik)
Suzanne rammer en kasse. (Foto: Boni Wiik)

 

Det er viktig for treskjærere og ha kjennskap til støpeteknikker, slik at de kan forme modeller best mulig, og så hensiktsmessig som det lar seg gjøre, i forhold til den eller de støpeteknikker som modellen skal brukes til. I tidligere tider var modellskjæring en stor del av treskjærerens arbeidsområde. Nå brukes stort sett datafreste modeller til støping i stor stil, men ennå er det bruk for håndskårede modeller, når det er snakk om småskala støping, og spesialoppdrag.

 

 

Sjekk ut sykkelreparatørens blogg for å se noen gørrlekre ferdigstillte høvler.

Please follow and like us:

Akantuskurs med Even Hansen.

De siste ukene har det vært akantuskurs med Even på Handverksskolen, og her kommer noen bilder fra det.

Njål hugger en svær akantus i svartor. (Foto: Boni Wiik)
En Even Hansensk kreasjon som senere ble felt inn i topplaten på et nattbord. (Les mer om det på sykkelreparatørens blogg) (Foto: Boni Wiik)
Ein klassikar av et Hjerleidornament. ( Foto: Boni Wiik)
Karina med sin fjøl i svartor. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Fenalårstativ

Vi fikk inn en bestilling på et fenalårstativ fra butikken Fenaknoken i Oslo.  Stativet ble dekorert med gjennombrutt akantus skjæring og ble testet ut til stor fornøyelse på verkstedet og skolen.

 

Vi lager fenalårstativ i alle mulige varianter, med all mulig ornamentikk, på bestilling.

Please follow and like us:

Pilegrimstav til Våler kirke

Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.

De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om  da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.

Please follow and like us:

Veslemøys bord del 5.

Det går framover, og del for del finner sin form og blir ferdig.

Sarg og ben med claw and ball. (Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)
Myke buktende ranker, og frodige drueklaser. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Meget gammel treskjæring.

Hvis forholdene er de rette, kan treverk bevares nærmest til evig tid. Og slike forhold kan man finne for eksempel i en myr. I tidligere tider har folk ofte lagt ned rituelle offergaver i myrer, og her har vi et prakteksempel på en slik gjenstand. Den har kommet til oss, nærmest som i en tidskapsel fra en fjern fjern fortid, da  nesten alt var annerledes. Verktøyet, religionen, gjenstandene, og måten å lage ting på. Men så hva i all verden er dette? Den ble funnet i en myr ved Byneset i Trondheim av torvskjærere på 1800-tallet, sammen med en hel rekke forskjellige skåler og drikkekar i tre. Det dreier seg om sofistikert trearbeid, med til tider glimrende treskjæring, på endel av drikkekarene.  Og funnet er fra bronsealderen.

Mest sannsynlig er den gjort i bjørk, av flaskved, langt ute i en stor trestamme. Men hva i all verden er det? (foto: Merete Henriksen)

Det er ingen som med sikkerhet kan si hva den har vært brukt til, så kom gjerne med forslag, jeg har ikke tenkt å røpe gjeldene teorier, bedre med friske hoder som tenker nytt.

Undersiden av gjenstanden. (Foto: Merete Henriksen)

Gjenstanden er på størrelse med en Pizza Grandiosa.  (NB: Dette er ikke et hint)

Please follow and like us:

Det gjør seg med gull.

Her er louis seizedingsen som vi lagde her et års tid tilbake, med gull på. Forgyllingen er gjort av Emilie Lefevre.

Louis seizeornament skåret i bjørk, og deretter forgyldt. (Foto: Emilie Lefevre)
Please follow and like us: