Kategoriarkiv: stav

Æresvandrestav

Ettersom æresvandrestaven for 2015 nå er overrakt, kan det kanskje være på tide å legge ut noen bilder, og gratulere familien Aasbø med prisen.

Skjæring av klumpen på toppen. (foto Jon Anders Fløistad)
Skjæring av klumpen på toppen.
(foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat. (foto Jon Anders Fløistad)
Avslutningen i bunnen skjæres til, og endeveden støtes pen med skarp høvel. De små detaljene er viktige for et godt resultat.
(foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side. (foto Jon Anders Fløistad)
To vandrestaver til tørk side om side.
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)
(foto Jon Anders Fløistad)

Glimt fra trearbeidet på Dovre

Det skjer for tiden mye artig på verkstedet på Dovre, dessverre uten at det i seg selv fører til mye mer blogging. Noen glimt ble det dog tid til.

Et av de større prosjektene som har foregått på verkstedet i det siste er byggingen av en trapp i massiv eik, med et hylle, skuff og skrivebordsystem under.

Even og Njål prøvemonterer eiketrapp. (Foto Jon Anders Fløistad)
Trapp med hyller og skuffer montert på årets elevutstilling. Rekkverk og overflatebehandling gjennstår. (Foto Jon Anders Fløistad)

Flere pilegrimstaver har også sett dagens lys på stedet i det siste, kanskje det lekkes litt flere bilder av dem etterhvert.  Den ene er nå levert, så litt flere bilder følger.

Litt pynt skjæres ut på det som er på vei til å bli en vandrestav. (Foto Jon Anders Fløistad)
To pilegrimstaver som får dryppe av seg etter enda et strøk med «Bonis vidundermikstur»
(foto Jon Anders Fløistad)

Tema for den ene staven skulle være en slags «Pilegrim og Nidaros», så ble det å plukke litt ulike ornamenter og litt dekor etter det.

En form for gotiske rankeornamenter inspirert av Nidarosdomen…
(foto Jon Anders Fløistad)
Navnefelt omkranset av en karveskurdifisert tolkning av Nidarosdomens rosevindu.
(foto Jon Anders Fløistad)

En pjål blir også formet mellom all den andre skjæringa.

(Foto Jon Anders Fløistad)

 

Det har også foregått produksjon av en stor dobbeltdør til et hus i Oslo den siste tiden, huset er fra starten av 1900-tallet, og døra skulle ha litt utskjæringer som passet. Mønsteret er hentet fra døra til nabohuset, som er original.

Jugend-skjæring på dørfylling.
(Foto Jon Anders Fløistad)
Ferdige fyllinger i kveldslys
(Foto Jon Anders Fløistad)

 

Det dukket også opp en kunde med behov for en profilhøvel for å høvle profiler på panel til en restaurering, hvor noe skulle byttes og noe beholdes.

Profilhøvel med bit av gammel panel og prøvekloss for å teste ny profilhøvel. Den ny bør være vanskelig å skille i form fra den gamle, dog tok jeg med den frihet å kompensere for at den profilhøvelen som høvlet den gamle neppe var helt lynskarp..
(foto Jon Anders Fløistad)

Døroverliggeren til Skjåk nærmer seg stadig ferdig. Nå er den skåret ut, sausa inn med store mengder rå linolje, og forsiktig fargesatt med milebrent tjærelåg.

Akantusskjæring i blåtimen.
Døroverligger fargesatt med tjærelåg.
(foto Jon Anders Fløistad)

Jon Anders

Vandrestav

En vandrestav har nylig forlatt verkstedet på Dovre. Å lage vandrestaver kan være en god øvelse i å jobbe systematisk, se form og linjer og å velge hensiktsmessig verktøy og metode. En mulig tilnærming er forsøkt kjapt skissert i tekst og bilde under.

Grunnlaget for en god form legges mens emnet fortsatt er firkanta. Det er mye lettere å opprettholde symmetri, og å justere for eksempel avsmaling og linjeføring. (foto: Jon Anders Fløistad)
Etter at ytterlinjene er definert mens emnet er firkanta, høvles hjørnene ned så emnet får et åtte-kantet tverrsnitt. For å få et godt resultat er det viktig at det blir åtte jevne fasetter, og at alle er jevnbreie. Deretter høvles hjørnene ned igjen så en får 16 jevne flater, deretter 32 og om en skal være ekstra nøye kan en dele inn i 64 før en forsiktig runder formen med en sikling eler en liten høvel, og til slutt om en vil kan en pusse lett med noe fint slipepair. (foto: Jon Anders Fløistad)
Ferdig med linolje og lett pussing med slipepapir opp til korning 400. (foto: Jon Anders Fløistad)
«You’ll never walk alone»
(foto: Jon Anders Fløistad)

Pilegrimsstaver igjen…..

De vakre pilegrimsstavene er fortsatt etterspurt, og her er to av de seneste vi har lagd. De lages alltid etter kundens ønsker, og kan være sammenleggbare, inneholde hemmelige rom, gjort i spesielle tresorter, og med all mulig ornamentikk.Disse er gjort av Ingerid Ohren.

To pilegrimsstaver gjort i bjørk etter kundenes ønsker. (Foto: Miriam Flur)
To pilegrimsstaver gjort i bjørk etter kundenes ønsker. (Foto: Miriam Flur)

Treskjæringsmønster.

Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.

Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra  tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det,  at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.

Ta kontakt på post@hjerleid.no    eller   treskjererverksted@gmail.com

Pilgrimsstav

Gotisk pilgrimsstav laget til Universitetsmuseet i Bergen. Staven er laget i flammebjørk, og behandlet med kaldpresset linolje.

 

Detalt av ornamenetet på staven. Siden gotikken er stavens tidsalder måtte jeg finne et typisk gotisk ornament. Jeg fant et i en bok hvor jeg forminsket og forenklet tegningen litt. Ornamentet i midten er kålrosing, mens kulen er skjært rund. Vi måtte ha noe mer på den. Så vi tok og tegnet noen pyntebånd som vi satte over og under.

Pilegrimstav til Våler kirke

Kirketjeneren i Våler kirke skulle pensjoneres. Kollegaene ønsket da å gi en gave og fant ut at en pilegrimstav ville være en fin ting å gi. De oppdaget på bloggen vår at vi lager pilegrimstaver og bestilte en. Staven skulle passe til en mann på 2.06, så den måtte med andre ord være lang.

De ønsket at staven skulle dekoreres med Olavspila, som er tatt ut i fra sagnet om  da Olav Haraldsons reiste gjennom Solør i 1022 og kristnet bygden. Han stoppet ved det som senere ble hetende Olavskilden og skjøt en pil, og der pilen landet skulle det bygges en kirke for bygden. Pilen landet på en rydning med hauger av kvister og røtter (en vål) ved Glomma og der reiste de en kirke.

Prosesjonskors Dovre kirke.

Prosesjonskors til Dovre kirke.

(Bildene her er til tider noget impressionistiske og snåle, men vi håper at det ordner seg når lærlingene er tilbake fra ferie.)

Ideen bak korset
Boni Wiik

Den estetiske tanken bak utformingen av prosesjonskorset er at det skulle passe godt inn i kirkerommet i Dovre kirke, og harmonere med resten av interiøret. Dovre kirke er en tømret korskirke fra 1700-tallet, som mange andre kirker i Gudbrandsdalen, med et trivelig kirkerom, med god atmosfære, som rommer en mye lenger og mangslungen historie, enn selve bygningens. I kirken finnes bygningselementer og liturgiske gjenstander fra mange forskjellige tidsepoker og innenfor en hel del stilarter, helt tilbake til 1100-tallet. Kirkerommet slik det framstår nå oppleves som et helstøpt interiør der alt passer godt sammen, og derfor var det fristende å inkorporere mange av de flotte kunstuttrykkene som er der, i korsets utforming, slik at det kommuniserer med hele rommet. På denne måten er dette korset spesiellt tilpasset denne kirken, ved å være bygd opp rundt akkurat de uttrykk, og den historie som finnes nettopp her, og kan nærmest fungere som en kunsthistorisk guide gjennom Dovre kirke.

På korsets ene side er det hentet karveskurdsornamentikk fra den romanske klebersteinsdøpefonten som står i koret, og fortsatt er i bruk. Denne kommer antakelig fra den tidligere stavkirken som sto på Dovre, og som ble revet da den nåværende kirken ble reist, eller muligens fra et enda eldre kirkebygg. Presis og skarp geometrisk ornamentikk er hugget inn i den grove Gudbrandsdalskleberen, og var et selvsagt valg til utsmykking av korset. Korset er i et adskillig mindre format enn døpefonten, så til dette ble radiært skåret eik,- høvlet litt på skrå, valgt for å få fram kleberens grovhet i mindre målestokk, der porene i eika representerer steinens røffe overflate, og margstålene illuderer glimmerinnslagene i bergarten.

På den andre siden av korset har vi brukt en ranke hentet fra den eneste bevarte portalplanken fra Dovre stavkirke, som nå befinner seg i våpenhuset. Som middelalderportaler flest er den tjærebredd og værbitt etter århundrer ute i blesten, men gjort av den bestandigste furu, har den en vakker mørk grov overflate. og for å «imitere» denne overflaten i liten skala, har vi igjen brukt eik, slik at porene gir det værbitte uttrykket, og denne gangen behandlet den med jernoksid som reagerer med garvesyra i eika, og farger den med en mattsvart overflate som ligger nær opptil den som furua får etter sekler med tjære og vær. For at dette ornamentet ikke skulle bli for dystert og tungt, lagde vi ornamentikken gjennombrutt, bakskåret, og med en bunn av bladgull som lyser opp. Rundt korsets armer ligger fire forgylte akantusornamenter og danner en skinnende glorie. Denne ornamentikken er hentet fra orgelfasaden.

Karveskurd
Eirik Bryn

På døpefonten i kykja fant me to forskjellige karveskurdsornamenter me syntes det kunne bli fint å ta med på korset. Døpefonten er frå 1100-talet og i klebestein. Steinen er høyst sannsynleg ifrå dalen her. Me tenkte ei stund på kva treslag me skulle bruke for å imitere kleberstein mest mogleg. Valget falt på speilskåret eik, for etterpå å behandle overflata med aske. Men etter å ha skjært ornamentet ferdig, vart me alle einige om ikkje å behandle den med noko, fordi det var nok kontrast til den omliggjande bjørka, og ornamentet fekk ein nydeleg overflate som trekvit.
Eika ble tilpassa, og ornamentikken ble merkt opp veldig nøysamt. For å få meir effekt og uttrykk, fasetterte vi de firkanta feltene, såleis at dei stend ut i været lik små pyramidar.

Karveskurdornamentikk hentet fra døpefonten.

Vignettene:
Ingrid Gaarder Stigen
Ornamentene på orgelet i kirka er skåret i gudbrandsdalsakantus for omkring 40 år siden. Vi hentet ut et av disse ornamentene, tegnet det litt om, og tilpasset det størrelsen på korset. Vignettene skal ses foran, bak og fra siden, så vi skar åtte stykker, og sagde ut to og to sammen sånn at de etter skjæring og bakskjæring kunne limes nøyaktig sammen til én bit. Før vi limte sammen ble de malt inni; én med grønn og én med rød, og disse fargene kan man finne på prekestolen i kirka. Fargene vises ikke veldig godt, men når man vet om det kan man se dem! Siden de fire vignettene skal danne en slags glorie rundt korset, ble de forgylt med blad- gull. Å forgylle er både tidskrevende og vanskelig, men mye finere enn gullmaling.

Stavsnekring
Are Eeg

Staven er limt sammen av fire lange bjørkestaver for å få en stabil stav som ikke ville vrenge og vri seg.
For at staven ikke skulle få en rett, kjedelig og lite appellerende form, fant vi stavens gylne snitt og fant ut at rundt der måtte det skje noe. Stavens diameter oppe ved toppen var 3 cm, og samme i bunnen av staven. Så da gjorde vi det så enkelt at vi på det gylne snitt gikk opp til 3,8 cm, og lot diameteren slakke av til topp og bunn. Det blei en snasende fin form!

Formen blei tegna på den kvadratiske stokken, sagd ut og så lagt på høvelbenken.
Der ble den lagt under kommando av et ganske så artig verktøy for å merke av åttekant-strekene.
Dette verktøyet består av en lang, slak pinne, med to tapper festa i, og mellom tappene er det to spiker med nøyaktig den avstanden vi skulle ha for å få åttekant på det tykkeste. Denne dras så langs staven, med tappene alltid inntil kanten av staven for å styre. Strekene vil da bli tynnere og tykkere alt ettersom staven blir tynn og tykk.

Etter at strekene var på, starta høvlinga. Det blei brukt både pusshøvel og sjøve(boksjeis, skavhøvel), og til slutt var stokken åttekanta. Da var det bare å få den 16-kantet. Etter noen timer med høvling til 64-kantet stav, begynte pussing. Da blei det pusset med veldig grovt papir for å få staven helt rund, og så var det å gå alle gradene opp til ganske fint papir. Staven måtte ha en ganske fin overflate da den skulle males.

Kapitelet:
Ingrid Gaarder Stigen
Kapitelet er hentet fra altertavla, som ble skåret av Johannes Skraastad rundt 1675. Det finnes også øverst på søylene i kirka, og disse ble skåret omtrent 250 år senere av Per Haugen. Skjæringa på kapitelet til korset er gjort ut i fra disse, mens malinga er inspirert av Skraastads originale kapiteler. Stilen kalles bruskbarokk, og er fra andre halvdel av 1600- tallet. Bruskbarokk har ranker, noen ørebruskaktige ornamenter (derav navnet), og ornamenter som kan minne om kongler eller belger.

Kapitelmysteriet
Are Eeg

Kapitelet på staven er hentet fra altertavla til J.Skraastad og de nyere kopiene fra søylene i kjerka skåret av Per Haugen.
Etter at skjæring på kapitelet var ferdigstilt, begynte den store utfordringen; nemlig å overflatebehandle denne lille søyletoppen. Det ble satt i gang undersøkelser av både de gamle altertavlekapitelene og de nye søylekapitelene, og etter fram og tilbake, om og men, blei vi enig om å være mest mulig tro mot de eldste. I og med at skjæringa var mest lik den nye stilen, fikk oss blanda både gammalt og nytt!
Når vi studerte noen bilder av de lekre søyletoppene på altertavla fikk vi øye på noen rare ”strips” på bladverket og stilkene. ”Dette må være hvitmaling” tenkte vi, og la så på vei til kjerka for å ta noen bilder som gav oss litt mer detaljer. Bildene var gode, og blei studert nøye. Litt etter litt åpenbarte det seg for oss at detta ikke i det hele tatt var hvitmaling; men gull!

Eller noe i den duren. Da bar det atter en gang bort i kjerka, forstyrre kyrkjetenern enda en gang, og få undersøkt virkelig nøye, med andre ord gå etter Skraastad i skjæra. Kamera og lommelykt var med, gardintrapp på plass og spenningen steg minutt for minutt… Vi klatra opp i tavla, og var vel ti centimeter unna bladverket. Bilder ble tatt og muligheter diskutert. Kunne det være at det var gull på all skjæringa når den var ny, for siden å ha blitt malt over? Kanskje noen, under siste oppsetning av tavla, hadde tukla litt med kapitelene og skrapt bort felter for å finne ut hva som var under? Eller var det bare rett og slett striper som var lagt på for utseendets skyld? Vi endte opp med å bli enige om det siste, og var ganske fornøyd med oss sjøl, for detta hadde ingen notert i noen bok før! Vi var rett og slett de første til å oppdage det!(tror vi)
Stripene ligna på ”gullplaster” som var klipt til i fasongen og limt på, for alle kanter var så skarpe at å få det til med pensel ikke kan ha vært noe de gamle mesterne tok seg tid til, da det bare var for å skape en effekt som like gjerne kunne gjøres på en enklere måte.

Men, hva var så detta stoffet som var limt på? Var det gull? Slagmetall? Bare juks?
Vi forhørte oss med noen eksperter,en forgyller og en malerikonservator. Forgyllern mente at dette var gull/slagmetall som var lagt på oljegrunn, samme som er gjort på vignettene på korset. Malerikonservatoren mente at det kunne være noe som kalles stormgull; gull på tynt, tynt papir, lettere å arbeide med enn bare gull. Da alt dette syntes å være både fullt mulig og oppnåelig på den tida altertavla ble laget, konstaterte vi rett og slett at det må ha vært en type gull( slagmetall eller stormgull) lagt på oljegrunn. Det var eneste måten å få kantene så skarpe og fine på. I tillegg til at det ikke var gull på hele kapitelet.

På grunn at liten tid, og et ønske om straks å bli ferdig, bestemte vi oss for å kjøre i et lignende spor, men ta oss den friheten å kunne improvisere over temaet ”gullstriper på stilk og bladverk”.
Resultatet ble at vi blandet gullpulver i perlemor-lasurolje, og fikk en sølvete bronse-glans.

Bunnmaling på kapitelet er to strøk med oransje. Så blei det lagt på perlemorsølv på stilker, og ut på bladene, og på de bladene i midten.

Perlemoren dekka ikke helt, så man fikk et transparent lag som gav en helt sinnsykt rå gammeltids-look. Så ble det lagt en hvit ytterlinje på begge sider av stilkene, for å forsterke effekten.

Og effekt blei det! Fytterakkern så lekkert! Får lyst til å eta det opp!

Marmorering av staven
Asbjørn Hjerpeton Svehaugen
Vi valgte å marmorere staven for å bruke om igjen elementer fra kirkeinteriøret som er rikt marmorert, og denne type bemaling er vanlig å finne i trekirker. Etter å ha studert marmoreringene fra de ulike epokene, og de forskjellige malernes hånd, besluttet vi å bruke de eksisterende fargene, men heller lage et eget uttrykk, som vil passe bedre på en rund og ikke minst så slank form. Det første som ble gjort var å legge en hvit grundering for å dekke trevirke, men også for at marmormotivet skulle kunne feste seg lettere på staven. En hvit lasurolje ble deretter lagt oppå, for lettere å arbeide fargene inn i hverandre. Deretter ble det lagt på et blått undermotiv, og så et mørkere blått hovedmotiv oppå der igjen

Tynne sorte streker ble lagt inn i motivet, for å etterligne sprekker i marmoren.

Helt til slutt ble det lagt et lag med lakk, for å beskytte malingen mot slitasje.

Koffert
Ingrid Gaarder Stigen
Prosesjonskorset leveres i en spesialtilpasset koffert – en så verdifull og relativt skjør gjenstand må kunne fraktes trygt! Kofferten er laget i bjørk som er gjort svart, og inni er det treklosser kledt med svart fløyel.

Sokkelen
Boni Wiik
Korsets sokkel, eller fot, er tenkt visuelt som en understøttelse og forlengelse av korsets egne materialvirkninger og linjeføringer, og består av fire oppadstrebende ben som hver for seg er utsmykket med evangelistenes symboler, slik det er vanlig å se dem rundt det hellige kors. Alle er de bevingede, Markus med løven, Johannes med ørnen, Lukas med oksen, og Matteus med engelen. Sokkelen er i likhet med korset, laget i bjørk.

Sokkel under arbeid.

Et prosesjonskors bæres gjennom rommet, og skal oppleves fra alle synsvinkler av alle som er tilstede, og har derfor ikke en forside og en bakside, men kan mer betraktes som en rundskulptur.

Vandringsstav pilegrimsstav.

Det siste året har vi laget endel vandringsstaver, eller pilegrimsstaver etter modeller av gamle norske skistaver fra 17-og 1800-tallet. Disse stavene er så flotte i fasongen, og er rene skulpturer i seg selv, og har også ofte delikate utskjæringer.

vakre skistaver.

Begge stavene er nå solgt, men vi lager gjerne nye. Ta kontakt med Treskjerarverkstaden.