Treskjærerverkstedet fikk for en liten stund siden inn ett nett lite sybord med behov for litt puss og stell. Blant det som trengte utbedring var etpar innebygde trådsneller dreid i en slags mahogny, hvor det var knekt av biter av kanten.
Verkstedet leverte i fjor en rekonstruksjon av madonnafiguren som før sto i Balke kirke, og det ble i den forbinnelse laga en hylle som kopien kunne stå i i kirka.
Hylla skulle snekres så den passer til madonnaen stilmessig, basert på eksempler på gamle baldakiner som det figuren kan ha stått i tidligere, og samtidig passe til madonnafigurens moderne rolle i kirkerommet og la den komme til sin rett. På toppen av det hele måtte den være tilnærmet bombesikker, og helst enkel å henge opp og ta ned..
Gjennomgående tapper støtta med en nakking i bakkant for støtte for størst mulig styrke uten å innføre teknikker eller estetiske detaljer som ikke hører hjemme i middelaldersnekring.
Selv om resultatet skulle være mest mulig troverdig og middelalder-esque, ble enkelte moderne hjelpemidler benyttet til grovforminga. Her både elektrisk sag, høvel og fres…
Prøvemontering av toppen, for å se at snekringa funker før alle flater skal bearbeides og profiler skjæres og bli fine.
Alle synlige flater ble derimot skåret eller bearbeidet helt manuelt med nogenlunne autentiske verktøy for å gi et mest mulig riktig uttrykk og en «levende» overflate.
Alle sammenføyninger ble gjort slik at de holder helt utmerket selv om limet skulle svikte, og limt med hudlim slik at om det blir behov for reparasjoner lar ting seg lime på nytt uten problemer. Her er hjørnet satt sammen med gjennomgående tapper med nakking, og sikra med kiler…
..Her er det en slags not og fjør sikra med koniske plugger og lim..
og her er det bakplata som plugges fast mellom to fjøler med kraftige koniske plugger med kontrakile. Verdt å merke seg at de ytre plugghullene i selve bakplata er gjort ovale for å ta høyde for krymp.
Her er det plata som skal bli himling i toppen, den er limt sammen av to smalere stykker, og limfugen sikra med en slags nøkkel, eller sommerfuglskjøt som det også er kjent som. Om de er vanlige i middelaldersnekring er jeg usikker på, men det er ingenting som tilsier at en av middelalderens snekkere ikke kunne fått det til.
Bunnplata ligger i et notspor, men er limt i front for å hindre at den beveger seg for mye.
Halvferdige hylledeler prøves på den nesten ferdig polykromerte madonnaen for å fastslå den endelige høyden og se at delene passer også estetisk.
Søylene er, til tross for en form som innbyr til dreiing, høvla og skåret til form. Det åpner for sisteliten-justeringer av form og tykkelse som her.
Støpemodell til et skuffehåndtak laget i lønn, som skal støpes i messing i trettitre eksemplarer til et kjøkken. Laget etter tegninger vi utformet etter ønske og bilde fra kunden.
I slutten av februar fikk vi en forespørsel om vi kunne lage nye knotter til ett par skuffer fra ett skap i rokokko stil. Heldigvis var det en original igjen som vi kunne ta mål av og kopiere.
Vi skulle også lage nøkkelbeslag til en skuff fra ett sybord. Originalen var blitt borte, så der ble det komponert ett nytt beslag i stil med bordet.
Bein til knotter og beslag har vi heldigvis mer enn nok av, så det eneste problemet var å finne biter som var passende og store nok til beslag og knotter.
Deretter bar det til dreiebenken.
Det var litt vanskelig å få festet emnet i dreiebenken, men etter litt prøving og feiling, fikk jeg festet det godt.
Bein viste seg å være ett overraskende behagelig materiale å dreie.
Etter en stund med veldig nøyaktig dreiing (og ett par forsøk) ble jeg endelig ferdig med to knotter som kunne brukes på skuffene. De ble veldig hvite i forhold til originalen, men over hundre år med bruk gir en patina som er vanskelig å kopiere.
Deretter begynte jeg på nøkkelbeslaget. Her ble det tegnet mange skisser før vi kom frem til en som hadde riktig stil og utseende.
Beslaget ble først sagd ut på kontursag, deretter ble det mange timer filing og pussing.
Dette var en artig liten jobb som vi gjerne skulle hatt flere av. Vi er opptatt av at gamle møbler blir vedlikeholdt og reparert, i tillegg til brukt, så det var godt å se at selv om det manglet knotter og nøkkelbeslag ble det fortsatt brukt. Ikke minst at møblet var verdsatt nok til at de ville utbedre manglene.
Det skjer for tiden mye artig på verkstedet på Dovre, dessverre uten at det i seg selv fører til mye mer blogging. Noen glimt ble det dog tid til.
Et av de større prosjektene som har foregått på verkstedet i det siste er byggingen av en trapp i massiv eik, med et hylle, skuff og skrivebordsystem under.
Flere pilegrimstaver har også sett dagens lys på stedet i det siste, kanskje det lekkes litt flere bilder av dem etterhvert. Den ene er nå levert, så litt flere bilder følger.
Tema for den ene staven skulle være en slags «Pilegrim og Nidaros», så ble det å plukke litt ulike ornamenter og litt dekor etter det.
En pjål blir også formet mellom all den andre skjæringa.
Det har også foregått produksjon av en stor dobbeltdør til et hus i Oslo den siste tiden, huset er fra starten av 1900-tallet, og døra skulle ha litt utskjæringer som passet. Mønsteret er hentet fra døra til nabohuset, som er original.
Det dukket også opp en kunde med behov for en profilhøvel for å høvle profiler på panel til en restaurering, hvor noe skulle byttes og noe beholdes.
Døroverliggeren til Skjåk nærmer seg stadig ferdig. Nå er den skåret ut, sausa inn med store mengder rå linolje, og forsiktig fargesatt med milebrent tjærelåg.
En liten barnekrakk/skammel ble bestilt som dåpsgave. Snekret av Karina og malt av Nadine med «Bæ bæ lille lam»-motiv, etter kundens ønske. Vi får til det meste folk ønsker.
Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.
Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.
Skjæringa på Blakerstolen går videre, og draker, bikkjer, løver og sverdmenn kryper fram fra mange av stolens deler. Bakbeina har fått bikkjehoder, frambeina løver, og sideplatene relieffer, antakeligvis fra sagalitteraturen. Stadig nye detaljer i gammel skjæring oppdages, og en underlig «blubbeskurd» åpenbarer seg på stoldelene.
-Jon Anders
Oppdatering: flere bilder.
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.