Stikkordarkiv: dovre

Ølkrus

De siste månedene har det vært spikka litt i kulissen på et ølkrus basert på 1700-tallets løvekrus. De drikkekannene dette prosjektet i hovedsak er basert på, er trearbeider fra bygder rundt om kring i Sør-Norge. De ser i hovedsak ut til å være etterligninger og rimeligere kopier av sølv- (og tinn-?)krus laget i de større norske byene, som igjen er arbeider som lener seg på og låner fra utenlandske arbeider. Disse er gjerne danske og tyske, og ofte er utført i sølv, porselen og emalje. Det som kan bli en litt utfordrende vurdering er å velge i hvor stor grad en skal kopiere de trearbeidene som i dette tilfellet er kopier av kopier, som kanskje også er kopier. Det er i stor grad snakk om en forenkling og naivisering som til en viss grad er forbi det parodiske, og det som tildels kan passere som «bygdeløver» i den konteksten det står i når det er detaljer på tre hundre år gamle arbeider fra dalstrøka. Når det derimot er snakk om en nyproduksjon, uten å kopiere noe konkret krus direkte, er det fristende å renske opp litt i uttrykket, og myse litt mot noen anatomibøker og bilder av løver i sitt rette element.

I dette arbeidet ble løsningen å kikke på et utvalg forskjellige ølkanner i tre for å finne ut hvilke elementer som bør inn, og nogenlunne hvilken positur de forskjellige løvene bør ha. Så er enkeltdelene hentet fra kilder som ligger litt nærmere opphavet. Motivet på lokket er riksvåpenet anno 1700-tallet, som går igjen i blant annet Riksantikvarens logo, mens løven på hengslen på lokket og på beina til kruset er et forsøk på litt naivistiske framstillinger av løver, stablet til i positurer som likner de på 1700-talls-krusene. Ideen til hanken er lånt fra et sølvkrus fra Bergen, lettere tilpasset for å lages i tre. Resten av kruset presenteres kanskje best gjennom bilder.

Tegning er et viktig steg i utviklingen av ethvert produkt, her et utkast til hank.
En test-hank av furu testes med teip og øyemål. Formen er godkjent, men må gjøres tjukkere.

 

Et lite stykke stripet ibenholt felles inn i avslutningen av hanken.
Riksløve anno 1700-tallet skjæres på lokket.
Emne til løve på toppen av hengslet mellom hank og lokk sages ut.
Løven skjæres til…
Hanken prøvemonteres med innfelt ibenholt og ‘løvehengsel’
Lokket plugges fast fra innsiden
Utsaging av tilpasning mellom hengsel og lokk.
Kruset ferdig montert og oljet.
Tre små liggende løver tjener som føtter under kruset
En fornøyd liten løve med rikseple troner på toppen.

Foto og tekst Jon Anders Fløistad

Please follow and like us:

Blakerstol II

Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.

Blubber som tyter fram bak fotbrettet forran.
Knær som stiver av mellom rygg og sete er formet og blir pynta med flere blubber og profiler.
Fronten til stolen er limt ihop og står til tørk.
Stolen er ferdig limt og pussa og er klar til beising.
Den er sausa inn med en passende brun beis, og står til tørk før den atter skal pusses grundig.
På vei til kunden... (Foto: Boni Wiik)
På vei til kunden… (Foto: Boni Wiik)

 

Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.Bestefaderens_Erindringer_(Adolph_Tidemand)

Fortsett å lese Blakerstol II

Please follow and like us:

På verkstedet.

Nordisk tresminar gikk av stabelen forrige helg, her representert med en liten laftebile med hode i buksbom og skaft i flammelønn. (Foto: Boni Wiik)
Nordisk tresminar gikk av stabelen forrige helg, her representert med en liten laftebile med hode i buksbom og skaft i flammelønn. (Foto: Boni Wiik)

 

P1090218

Tipausemoro. Målet er å kunne kjenne igjen verktøyet i blinde...
Tipausemoro. Målet er å kunne kjenne igjen verktøyet i blinde…

 

Imponerende god peiling blant lærlingene....
Imponerende god peiling blant lærlingene….

 

 

Please follow and like us:

Akantuskurs med Even Hansen.

Even har nå sitt flotte akantuskurs, som varer i ca. 4 uker. Her får deltakerne en grundig innføring i Gudbrandsdalsakantus slik den har vært dyrket på Dovre de siste hundre åra. Elevene lærer å tegne og komponere ornamentikk, og selvsagt å skjære. Gudbrandsdalsakantusen er kjent for sitt volum og dype relieff.

 

 

I år skjærer elevene først en prøve, deretter skal de skjære et lokk med kraftig gjennombrutt ornamentikk til et vakkert skrin de har snakret tidligere i år. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Volum og linjeføring er stikkord for dølaakantusen. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Drageskjæring på Dovre.

Her kommer noen bilder fra arbeidet med hode og hale til det store vikingskipet.

Dette er et såpass langvarig prosjekt, så bilder blir lagt til underveis.

 

 

Even arbeider med nesebor og neseslynger på dragen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Njål hogger halen til skipet. Emnet er fra en greindeling i en svær eik. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Pressisjonsarbeid i stor skala. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

 

 

 

 

Inntapping av hoggtenner. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Finurlige sammenføyninger. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Den delen på halen som går under navnet "cadillacbuen" blir formet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Emnene må holdes våte hele tiden under arbeidet, siden de lages av klissvått virke. Sigurd har den jobben i helgene. (Foto: Boni Wiik)

 

 

De forskjellige delene lakkes innimellom for å holde på fuktigheten. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Even hogger tilpassing mellom hodet og stevn. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Dummy til en av detaljene til halen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Even borer et avgjørende hull. (Foto: Boni Wiik)
Dybder og høyder på halen regnes nøye ut av Njål før han hogger dem. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stephan borer hull for hovedbolten som skal holde hodet sammen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Even i arbeid. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Even begynner på finskjæringa på fuglehodet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Skallen til det store dyret skal pyntes med jellingeornamentikk. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Preparering for detaljskjæring. (Foto: Boni Wiik)

 

 

De ordentlige ørene skal på plass. Her er de felt nedi, med svære tapper som nesten går tvers gjennom hodet. (Foto: Boni Wiik)

 

Øret begynner å ta form. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Foran ørene på det store dyret, smyger det seg noen flotte jellingedyr som Even skjærer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

(Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Akantuskurs med Even Hansen.

De siste ukene har det vært akantuskurs med Even på Handverksskolen, og her kommer noen bilder fra det.

Njål hugger en svær akantus i svartor. (Foto: Boni Wiik)
En Even Hansensk kreasjon som senere ble felt inn i topplaten på et nattbord. (Les mer om det på sykkelreparatørens blogg) (Foto: Boni Wiik)
Ein klassikar av et Hjerleidornament. ( Foto: Boni Wiik)
Karina med sin fjøl i svartor. (Foto: Boni Wiik)
Please follow and like us:

Meget gammel treskjæring.

Hvis forholdene er de rette, kan treverk bevares nærmest til evig tid. Og slike forhold kan man finne for eksempel i en myr. I tidligere tider har folk ofte lagt ned rituelle offergaver i myrer, og her har vi et prakteksempel på en slik gjenstand. Den har kommet til oss, nærmest som i en tidskapsel fra en fjern fjern fortid, da  nesten alt var annerledes. Verktøyet, religionen, gjenstandene, og måten å lage ting på. Men så hva i all verden er dette? Den ble funnet i en myr ved Byneset i Trondheim av torvskjærere på 1800-tallet, sammen med en hel rekke forskjellige skåler og drikkekar i tre. Det dreier seg om sofistikert trearbeid, med til tider glimrende treskjæring, på endel av drikkekarene.  Og funnet er fra bronsealderen.

Mest sannsynlig er den gjort i bjørk, av flaskved, langt ute i en stor trestamme. Men hva i all verden er det? (foto: Merete Henriksen)

Det er ingen som med sikkerhet kan si hva den har vært brukt til, så kom gjerne med forslag, jeg har ikke tenkt å røpe gjeldene teorier, bedre med friske hoder som tenker nytt.

Undersiden av gjenstanden. (Foto: Merete Henriksen)

Gjenstanden er på størrelse med en Pizza Grandiosa.  (NB: Dette er ikke et hint)

Please follow and like us:

Egg and dart.

Det fryder en treskjærerlærer å se at unge studenter gir seg i kast med selve tålmodighetsprøven over alle: Egg and dart! Og til og med frivillig!!!

Øystein Stokka skjærer egg and dart. Du kan lese mer om hans vanvittige prosjekter på hans egne blogg. (Foto: Boni Wiik)
Sjekk ut: sykkelreparatoren.blogspot.com ( Foto: Boni Wiik)

Sjekk ut:  sykkelreparatoren.blogspot.com

Please follow and like us: