Kategoriarkiv: Rokokko

Nye knotter og nøkkelbeslag i bein.

I slutten av februar fikk vi en forespørsel om vi kunne lage nye knotter til ett par skuffer fra ett skap i rokokko stil. Heldigvis var det en original igjen som vi kunne ta mål av og kopiere.

Vi skulle også lage nøkkelbeslag til en skuff fra ett sybord. Originalen var blitt borte, så der ble det komponert ett nytt beslag i stil med bordet.

IMG_20160301_155518
Foto: August Horn

Bein til knotter og beslag  har vi heldigvis mer enn nok av, så det eneste problemet var å finne biter som var passende og store nok til beslag og knotter.

Deretter bar det til dreiebenken.

 

IMG_20160225_145524
Foto: August Horn

 

Det var litt vanskelig å få festet emnet i dreiebenken, men etter litt prøving og feiling, fikk jeg festet det godt.

IMG_20160225_131330
Foto: August Horn

 

Bein viste seg å være ett overraskende behagelig materiale å dreie.

 

IMG_20160225_125315
Foto: August Horn
IMG_20160225_125246
Foto: August Horn

 

Etter en stund med veldig nøyaktig dreiing (og ett par forsøk) ble jeg endelig ferdig med to knotter som kunne brukes på skuffene. De ble veldig hvite i forhold til originalen, men over hundre år med bruk gir en patina som er vanskelig å kopiere.

IMG_20160226_152554
Foto: August Horn
IMG_20160226_152544
Foto: August Horn
IMG_20160226_152336
Foto: August Horn

Deretter begynte jeg på nøkkelbeslaget. Her ble det tegnet mange skisser før vi kom frem til en som hadde riktig stil og utseende.

Beslaget ble først sagd ut på kontursag, deretter ble det mange timer filing og pussing.

IMG_20160301_155430
Foto: August Horn
IMG_20160301_155521
Foto: August Horn

 

Dette var en artig liten jobb som vi gjerne skulle hatt flere av. Vi er opptatt av at gamle møbler blir vedlikeholdt og reparert, i tillegg til brukt, så det var godt å se at selv om det manglet knotter og nøkkelbeslag ble det fortsatt brukt. Ikke minst at møblet var verdsatt nok til at de ville utbedre manglene.

-August H.

Please follow and like us:

Rokokkovindu 2

På et eller annet tidspunkt i historien har vinduet over inngangsdøra på det flotte rokokkopaleet til Zander Kaa i Bergen, blitt skiftet ut, men et gammelt fotografi finnes, samt en tegning. Under restaurering av bygningen skal det gamle vinduet rekonstrueres og det har vi bedrevet tiden med på verkstedet i det siste.

Bygningen er oppført i 1770

Zander_Kaaes_stiftelse_axis

(Foto: Wikipedia)

For noen år siden gjorde vi en tilsvarende jobb for Kronstad herregård i Bergen, men der var det gamle vinduet bevart, og det er på grunnlag av dette vinduet, og de teknikker vi fant var brukt på Kronstad, at arbeidet med Zander Kaas vindu ble utført.

 

Det er en «sandwichkonstruksjon» der kjernen i vinduet er feite fine furuplanker limt opp til en diger plate som ornamentikken skjæres ut av, og som deretter pakkes inn av vindusrammer på begge sider, og hvor sprosser festes på baksiden av ornamentikken for å gi oppdeling til vindusrutene og armering av den tynne ornamentikken. Tilsynelatende en forholdsvis skjør konstruksjon, men det snart 250 år gamle Kronstadvinduet viser oss at det tydeligvis er sterkt nok.

 

Vi brukte en hokus pokus oppskrift fra 1700-tallet forå gjøre limet vannfast.

Det er et monogram midt i ornamentikken, En Z og en K  

Det var innimellom utfordrende å tolke ornamentikken utifra det gamle fotografiet, og den gamle tegningen, men basert på andre kilder og det vi fant har vi gjort sågodt vi kunne.

 

 

Når ornamentikken var ferdig skåret og bakskåret, tilpasset vi rammene på begge sider og festet dem.

 

Alle  flater som skulle limes ble rillet opp for å gi heft for limingene…

 

 

En spesialhøvel ble lagd for å få til kvartstaffprofilen på de buede kantene.

 

Ytterkantene justeres….

Sprossene tilpasses og festes…


Disse gutta gjorde jobben: Øystein Lonvik, Jon Anders Fløistad, Boni Wiik og August Horn

Og slik ble resultatet…

 

 

 

 

 

Please follow and like us:

Rokokkovindu I

I nye lokaler på Fornebu er produksjon av et nytt vindu i rokokkostil i gang, omtrent som det som ble laget på verkstedet for noen år siden: http://hjerleid.trykker.com/2010/10/28/rekonstruksjon-av-rokokkovindu/

 

Det første som skjer er at vinduet tegnes opp. Siden det originale vinduet ikke finnes lenger, ble det i dette tilfellet snakk om å tegne noe basert på gamle bilder og tegninger av huset i «gamle dager». Emne til det som blir rokokkorankesprossene sages så ut, og limes deretter sammen med hornlim. Siden hornlim etter læreboka ikke skal være vannfast har vi blanda inn littegranne alun som skal hjelpe på det. Med hornlim, som påføres varmt, er det også viktig å ha kontroll på temperaturen, derfor termometeret i limpotta nedenfor. Det røde plastlokket hjelper til med å holde på temperaturen, og er også tenkt å ha en slags placeboeffekt mot lukten av kokte kubein..

 

 

Massevis av tvinger hjelper også. Massevis av deler og små limflater å holde styr på, særlig når man har omtrent ett minutt fra kosten er ute av limpotta og til alle tvingene bør være på plass, men omtrent seksten av atten gikk faktisk bra på første forsøk. Fordelen med hornlim er at med bare litt oppvarming så har man et nytt forsøk.

 

-Jon Anders

Please follow and like us:

Ølkrus

De siste månedene har det vært spikka litt i kulissen på et ølkrus basert på 1700-tallets løvekrus. De drikkekannene dette prosjektet i hovedsak er basert på, er trearbeider fra bygder rundt om kring i Sør-Norge. De ser i hovedsak ut til å være etterligninger og rimeligere kopier av sølv- (og tinn-?)krus laget i de større norske byene, som igjen er arbeider som lener seg på og låner fra utenlandske arbeider. Disse er gjerne danske og tyske, og ofte er utført i sølv, porselen og emalje. Det som kan bli en litt utfordrende vurdering er å velge i hvor stor grad en skal kopiere de trearbeidene som i dette tilfellet er kopier av kopier, som kanskje også er kopier. Det er i stor grad snakk om en forenkling og naivisering som til en viss grad er forbi det parodiske, og det som tildels kan passere som «bygdeløver» i den konteksten det står i når det er detaljer på tre hundre år gamle arbeider fra dalstrøka. Når det derimot er snakk om en nyproduksjon, uten å kopiere noe konkret krus direkte, er det fristende å renske opp litt i uttrykket, og myse litt mot noen anatomibøker og bilder av løver i sitt rette element.

I dette arbeidet ble løsningen å kikke på et utvalg forskjellige ølkanner i tre for å finne ut hvilke elementer som bør inn, og nogenlunne hvilken positur de forskjellige løvene bør ha. Så er enkeltdelene hentet fra kilder som ligger litt nærmere opphavet. Motivet på lokket er riksvåpenet anno 1700-tallet, som går igjen i blant annet Riksantikvarens logo, mens løven på hengslen på lokket og på beina til kruset er et forsøk på litt naivistiske framstillinger av løver, stablet til i positurer som likner de på 1700-talls-krusene. Ideen til hanken er lånt fra et sølvkrus fra Bergen, lettere tilpasset for å lages i tre. Resten av kruset presenteres kanskje best gjennom bilder.

Tegning er et viktig steg i utviklingen av ethvert produkt, her et utkast til hank.
En test-hank av furu testes med teip og øyemål. Formen er godkjent, men må gjøres tjukkere.

 

Et lite stykke stripet ibenholt felles inn i avslutningen av hanken.
Riksløve anno 1700-tallet skjæres på lokket.
Emne til løve på toppen av hengslet mellom hank og lokk sages ut.
Løven skjæres til…
Hanken prøvemonteres med innfelt ibenholt og ‘løvehengsel’
Lokket plugges fast fra innsiden
Utsaging av tilpasning mellom hengsel og lokk.
Kruset ferdig montert og oljet.
Tre små liggende løver tjener som føtter under kruset
En fornøyd liten løve med rikseple troner på toppen.

Foto og tekst Jon Anders Fløistad

Please follow and like us:

Treskjæringsmønster.

Kjære alle dere som leter på internett etter mønster til treskjæring.

Det er ikke så mye der ute å finne av mønstre som man kan printe ut, og sette igang å skjære. Det burde sikkert være det, og jeg har mange ganger vært inne på tanken å bare rett og slett legge ut tegninger. Men det har seg slik at det er som regel en god del arbeid med å lage en bra  tegning. Og de fleste som gjør det, vil gjerne beholde copyrighten på det arbeidet, slik at de kan få betalt for det. Eller de føler at det er deres åndsverk og vil ikke at andre skal tukle med det. -Forståelige ting begge deler. Selv blir jeg bare beæret om noen vil bruke en tegning jeg har laget, og synes det er stas, men problemet er jo for oss som lever av dette, eller er ansatt for å gjøre det,  at vi kan ikke gi bort arbeidet vårt i hytt og pine. Men hvis man kommer på kurs, eller hospiterer på verkstedet, så pleier man å få drøssevis av tegninger, hos oss, men det må liksom etableres en kontakt først. Så hvis du ønsker å komme inn i treskjærerverdenen, så er du hjertelig velkommen til å besøke oss, for kortere eller lengre perioder. Vi har ukeskurs, mange ukerskurs , og vi syr sammen spesialopplegg når det trengs. Man kan komme til oss og få rettledning og tilgang på verksted for å lage helt spesielle møbler, eller arbeide med helt spesielle stilarter, lære å slipe, ja hva som helst innenfor treskjæreruniverset. De fleste som er innom får seg en opplevelse for livet, og de og vi har som regel masse glede av hverandre og knytter uslitelige kontaktbånd. Hvis man gløder og brenner for håndverk, er det ingenting som er så deilig som å møte likesinnede.

Ta kontakt på post@hjerleid.no    eller   treskjererverksted@gmail.com

Please follow and like us:

Ånei….

Har dette blitt en sånn blogg som bare står og står der, uten noengang å bli oppdatert?  Nei huff, får ikke håpe det, det er bare en overgangsfase. Mye å gjøre, og få folk.

 

 

Mens vi venter på mer spennende fagstoff får vi kose oss med et bilde av kastemaskinen i Haugesund, som båtbyggerne bruker for å få ut frustrasjon. Da hiver de tunge ting langt ut på sjøen. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Eller drømme oss vekk til slaraffenliv i Køben.

 

 

Eller se fram til den ekstensive artikkelen som kommer om beinkammer, når Boni bare får ut fingeren og får fullført denne.

 

 

En liten hyllest til alle dummyer og modeller som lages på veien mot de store kunstverk. (Foto: Boni Wiik)

 

Ellers vil jeg anbefale dere å titte rundt på andre steder der det skjer spennende ting. På Draken Harald Hårfagre for eksempel, eller på det nye Osebergskipet som bygges i Tønsberg.

 

 

Stram og lekker skjæring av Asbjørn. (foto: Even Hansen)

 

 

Mer sløy Asbjørnskjæring. (Foto: Even Hansen)

 

 

Eirik skjærer en kopi av en av Kittelsens kubbestoler, for Nasjonalmuseet. (Foto: Eirik Bryn)

 

 

 

Dummytesting på skipet. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Nesebor (Foto: Boni Wiik)

 

 

Njål i sitt ess! (Foto: Boni Wiik)

 

 

Moskus. Souvernir i alm. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Kittelsenkubbestol under overflatebehandlingsprosessen. (Foto: Boni Wiik)
Stolen er full av karakteristiske kittelseneventyrfigurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Pussige figurer. (Foto: Boni Wiik)

 

 

 

Please follow and like us:

Rekonstruksjon av rokokkovindu.

 

I sommer fikk vi inn et artig oppdrag. Kronstad herregård i Bergen trengte å få rekonstruert et vindu fra 1780-tallet i forbindelse med restaureringsarbeide der.
Det var snakk om ganske fin norsk rokokko som var dekket med århundrers bemaling. Originalvinduet manglet også deler som måtte rekonstrueres, og sånn sett var det en ypperlig jobb for Treskjerarverkstaden som jo i hovedsak har som mål å gi lærlinger best mulig opplæring i faget. Det er ikke så ofte man kommer borti oppdrag som har noe med rokokko å gjøre, til tross for at det regnes for noe av det viktigste treskjærere i Norge skal kunne(?). Rokokko blir man blant annet prøvet i på svenneprøven.

Han som bygde Kronstad gård var kjøpmann, og handelens beskytter Mercur var skåret ut under vinduet.
Her blir ornamentikken på det originale vinduet overført til plastikk, og senere blir de manglende deler tilføyd.
Underveis i skjæringen. Materialene er tatt ut så langt nede mot rota som mulig for å få ved som er feit og fin og så råtebestandig som mulig.

Mye kult verktøy var i bruk under arbeidet.

 

Høvling av fals med en Lie-Nielsen.

 

Delene ble limt sammen med hornlim, og for at hornlimet skal feste godt må limflatene rilles opp med en spesialhøvel.
Profilkanten langs listene ble gjort med en stanley 66.
Liming av listverk.
På ornamentikkens bakside ligger sprossene som glassene festes mellom.
Grunderingen består av en mystisk hokuspokusblanding.
Sånn! Da var vi ferdige og vinduet gikk videre til glassmesteren, maleren, og tilslutt restaureringssnekkeren.

 

 

Oppdatering! Og slik så det ut da alle de andre også var ferdige! (Foto: Bjørn Systad)
Please follow and like us:

Rokokko.

«Kan vi ikke bare lage noe stort sammen, når vi først skal arbeide med rokokko… En diger speilramme for eksempel….»
Sa Even en dag for noen år siden, og alle lærlingene tente på ideen.
Det er det som er flott med miljøet rundt Handverksskolen og senter for bygdekultur på Dovre, å være omgitt av masse begavede og engasjerte folk, da kan man få til litt av hvert.

Rokokkoramme

Ramma er i lind og forgylt.  For å rekke det på den avsatte tiden ble det skiftarbeid hele døgnet.

rokokkospeil
Speilglasset er laget på gamlemåten med hvitt bladgull.
Please follow and like us: