Kategoriarkiv: kult verktøy

Kult verktøy 8

Jeg fant en gammel ruskete profilhøvel av merket «Booth Brothers» fra Dublin, på et loppemarked i Andalucia tidligere i år, og har etter det hatt litt dilla på slike. Det viste seg da jeg pusset den opp at den var utmerket, og disse høvlene er også så vakkert utført rent teknisk og designmessig. De er gjort i bøk med buksbomdetaljer.

Her er noen bilder av en annen fra samme verksted.

Sålen med en sløy profil. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Bøken får en deilig patina med årene. (foto: Boni Wiik)

 

Booth Brothers, det er gutta sine. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Høvlede profiler er prikken over Ièn på håndsnekrede møbler. (Foto: Boni Wiik)

Booth Brothers holdt visstnok til i Golden lane i Dublin fra 1875 til 1900.

Kult verktøy!!!

Njål har skaffet seg en samling herlige svære lokkbeitler, og denne her utmerket seg som særlig deilig.

Dumt med rundt skaft på en lokkbeitel så klart, men det ordner vel Njål. (Foto: Boni Wiik)
Det flotte med denne er den deilige fiskehalefasongen! (Foto: Boni Wiik)

Nålebindingsnål.

Lang nål av leggbein fra elg. (Foto: Boni Wiik)

Nålene til nålebinding fra treskjerarverkstaden er ettertraktede for deres kvalitet og skjønnhet. De blir ikke masseprodusert, men lages en og en i samråd med kunden, og følger dennes preferanser og spesifikasjoner, for at format, mål, utseende og materialvalg skal bli helt riktig.

Nålene kan smykkes ut og gjøres meget forseggjorte, eller helt enkle, slik som på bildet. De koster da fra kroner 130,- og oppover.

Hvis du ønsker å få laget nålebindingsnåler eller annet spesialverktøy, ta kontakt med oss: treskjererverksted@gmail.com eller   tlf: 930 95 470

 

 

To ekstra store nåler av elglegg. (Foto: Boni Wiik)

Sandstøping.

Endelig kom Ragnar Løchen til Dovre for å lære bort sandstøping. (Foto: Boni Wiik)

De siste dagene har vi støpt  i messing på Dovre. Elever og lærlinger her på bruket har skåret forskjellige modeller i tre, som vi etterpå støpte i messing. Mye røyk og sand, brannalarmer og griseri, men vanvittig mye kult kom etterhvert ut av flammene.

 

 

Mye av kunsten ligger i å forme gode støpekasser. (Foto: Boni Wiik)

Her ble det lagd verktøy, høvler, skjøver, smykker, beltespenner, leketøy, møbelbeslag osv.

 

 

Fancy høvel blir til (Foto: Boni Wiik)
Bjørn Egil følger med. (Foto: Boni Wiik)
Øystein og Ragnar i aksjon. (Foto: Boni Wiik)
Vidars beltespenner. (Foto: Boni Wiik)

 

Finpussing på en høveldetalj. (Foto: Boni Wiik)

 

Even støpte seg en liten skjøve. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Ragnar og Asbjørn diskuterer støpeløp. (Foto: Boni Wiik)

Dette var en kul happening, og hvis ikke ledelsen dummer seg ut mer kan det jo hende vi kan få det til igjen.

 

 

Etterarbeid og filing. ( Foto; Boni Wiik)
Suzanne rammer en kasse. (Foto: Boni Wiik)

 

Det er viktig for treskjærere og ha kjennskap til støpeteknikker, slik at de kan forme modeller best mulig, og så hensiktsmessig som det lar seg gjøre, i forhold til den eller de støpeteknikker som modellen skal brukes til. I tidligere tider var modellskjæring en stor del av treskjærerens arbeidsområde. Nå brukes stort sett datafreste modeller til støping i stor stil, men ennå er det bruk for håndskårede modeller, når det er snakk om småskala støping, og spesialoppdrag.

 

 

Sjekk ut sykkelreparatørens blogg for å se noen gørrlekre ferdigstillte høvler.

Rekonstruksjon av rokokkovindu.

 

I sommer fikk vi inn et artig oppdrag. Kronstad herregård i Bergen trengte å få rekonstruert et vindu fra 1780-tallet i forbindelse med restaureringsarbeide der.
Det var snakk om ganske fin norsk rokokko som var dekket med århundrers bemaling. Originalvinduet manglet også deler som måtte rekonstrueres, og sånn sett var det en ypperlig jobb for Treskjerarverkstaden som jo i hovedsak har som mål å gi lærlinger best mulig opplæring i faget. Det er ikke så ofte man kommer borti oppdrag som har noe med rokokko å gjøre, til tross for at det regnes for noe av det viktigste treskjærere i Norge skal kunne(?). Rokokko blir man blant annet prøvet i på svenneprøven.

Han som bygde Kronstad gård var kjøpmann, og handelens beskytter Mercur var skåret ut under vinduet.
Her blir ornamentikken på det originale vinduet overført til plastikk, og senere blir de manglende deler tilføyd.
Underveis i skjæringen. Materialene er tatt ut så langt nede mot rota som mulig for å få ved som er feit og fin og så råtebestandig som mulig.

Mye kult verktøy var i bruk under arbeidet.

 

Høvling av fals med en Lie-Nielsen.

 

Delene ble limt sammen med hornlim, og for at hornlimet skal feste godt må limflatene rilles opp med en spesialhøvel.
Profilkanten langs listene ble gjort med en stanley 66.
Liming av listverk.
På ornamentikkens bakside ligger sprossene som glassene festes mellom.
Grunderingen består av en mystisk hokuspokusblanding.
Sånn! Da var vi ferdige og vinduet gikk videre til glassmesteren, maleren, og tilslutt restaureringssnekkeren.

 

 

Oppdatering! Og slik så det ut da alle de andre også var ferdige! (Foto: Bjørn Systad)