Kategoriarkiv: tjærebrenning

Jakten på middelalderens flytende gull…igjen

forgylling6

 

Vi søker fortsatt å forstå oss på middelalderens flytende gull. Og på tampen av forgyllerkurset som ble holdt på Hjerleid forrige uke, kom Bjørn Egil Tolås med prøver på den tjæren han brant i sommer i oljefat hjemme på Mugaas på Voss. Den viste seg å være utmerket til lasur oppå forsølving.

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

 

Riktig tapping viste seg å være svært føyelig og lett å stryke ut, med en nydelig farge og glans. Den hadde ørsmå prikker i seg men….

Når den ble silt gjennom en nylonstrømpe forsvant pikkene og den ble helt jevn. (Foto: Boni Wiik)
Når den ble silt gjennom en nylonstrømpe forsvant prikkene og den ble helt jevn. (Foto: Boni Wiik)

 

 

madonnaDette er anvendelsesområdet for dette flytende gullet. Det strykes jevnt over en forsølving, og skaper en skinnende klar gulleffekt. Her på rekonstruksjonen av Mæremadonnaen. (Foto: Boni Wiik)

 

Det planlegges et kurs i middelalderske maleteknikker til sommeren på Dovre. Om du er interessert i det ta kontakt på treskjererverksted@gmail.com
Det ble omtalt som madonnakurs i siste nummer av «Norsk husflid»

Please follow and like us:

Madonnaen fra Mære kirke.

(Først en liten reklameannonse.) Det gis ut en bok om dette prosjektet den 8. september. Boka er satt sammen av Kolbein Dahle og heter «Maria fra Mære» Den er å få hos bokhandlere i Steinkjær og hos Senter for bygdekultur. post@hjerleid.no

 

 

Det er snart et år siden Njål og Boni pakka sekken og dro til Trondheim for å jobbe. Boni skulle på Vitenskapsmuseet for å tegne og måle opp madonnaen fra Mære, og Njål skulle hjelpe Erlend Leirdal med å lage en svær skulptur i eik, som skulle stå i en barnehage.

Mære menighet ønsket en rekonstruksjon av den gamle madonnafiguren som de engang hadde i kirka. Figuren ble gitt til  Vitenskapsmuseet en gang på 1870-tallet. Det er en diger gotisk madonna, skåret i furu, som på mange måter har blitt glemt i kunsthistorien. Delvis fordi den kanskje ikke er den mest spennende gotiske madonna vi har her til lands,-det fins en rekke strålende slike fra denne perioden, som fort overskygger henne, – men kanskje mest fordi hun har fått hard medfart gjennom historien. Hun har på et tidspunkt (eller fler), blitt strippet for sin originale bemaling, og oppmalt med en litt naiv og misforstått polykromi, som går på bekostning av detaljene, og som har forandret hennes utseende betraktelig fra hvordan hun var ment å se ut. I tillegg har hun blitt «omskåret» her og der, samt at ikke helt heldige reparasjoner, av deler som har blitt borte, også gir figuren et lite helhetlig inntrykk.

Det ble bestemt at kopien skulle gjøres nærmest mulig slik den opprinnelig var ment, innenfor et forholdsvis stramt budsjett. Basert på mye kvalifisert gjetning, og ikke minst på grunnlag av det omfattende og grundige arbeidet som ble gjort dengang Oldsakssamlingen i Oslo rekonstruerte madonnaen fra Hedalen, som er en av hennes «medsøstre» fra samme periode.

Njål ofrer brennevin til ildens makter. (Foto: Boni Wiik)
Njål ofrer brennevin til ildens makter, for å få en vellykket tjærebrenning (Foto: Boni Wiik)

Allerede da vi visste at prosjektet skulle gjennomføres, satte vi igang med å bygge en spesialtjæremile, for å fremstille lasuren som skulle brukes på de forsølvede delene av klærne på figuren. Dette er beskrevet godt i innlegget her på bloggen som heter: «jakten på middelalderens flytende gull»

I et Islandsk manuskript fra middelalderen som heter «likneskusmid» forklares prosessene man anvendte for å polykromere skulpturer.

Draktene til Maria og Kristusbarnet er gylne, men ikke fordi de er forgyldt. I stedet er de forsølvet, og overstrøket med en lasur av tjurruveie. Dvs. den tynne tjæren som kommer først ut fra en temperaturkontrollert tjærebrenning. Tjurruveien er en klar brunlig væske som flyter i vann. Tjæren som kommer ut etterpå, er mørkebrun, tykk, og den synker i vann.

 

 

10
Slik er tyristikkene stablet inni en jerngryte.(Foto:Boni Wiik)

 

 

Denne type forgylling, gir en egen skinnende og lys gulleffekt som står i kontrast til annen forgylling som brukes andre steder på skulpturen.

Tjurruveien ble nøye tappet i forskjellige prøveglass, slik at vi kunne finne ut akkurat hvilken konsentrasjon som ville gi den beste fargen. (Foto: Even Hansen)
Tjurruveien ble nøye tappet i forskjellige prøveglass, slik at vi kunne finne ut akkurat hvilken konsentrasjon som ville gi den beste fargen. (Foto: Even Hansen)

 

På Vitenskapsmuseet rigget Boni opp et stativ for å måle opp figuren best mulig. Det var strengt forbudt å røre skulpturen…

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

Å forstå foldekastene på en gotisk figur kan være en utfordring for en utrenet, og bemalingen som er på nå, er diktet i hytt og pine, slik at den ikke følger draktene.

Forøvrig er kirkesamlingen på Vitenskapsmuseet et veldig inspirerende verksted å jobbe i. Det henger godbiter overalt, som fort kan distrahere en kunstelsker.

Lendekledet på krusifikset fra Mosvik for eksempel, er så elegant og gørrlekkert, at en kan bli helt mo i knærne...(Foto: Boni Wiik)
Lendekledet på krusifikset fra Mosvik for eksempel, er så elegant og gørrlekkert, at en kan bli helt mo i knærne…(Foto: Boni Wiik)

 

 

Vi koste oss i Trondheim som best vi kunne. Njål bodde i båten til Erlend nede i havna, og der spiste vi reker og drakk Gammel Dansk.

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

 

Om dagene svingte han motorsaga på Erlends fem-tonns eikestokk….

Kunstnern sjøl i gang med saga. Erlend Leirdal (Foto: Boni Wiik)
Kunstnern sjøl i gang med saga. Erlend Leirdal (Foto: Boni Wiik)

 

 

Det skulle bli et gigantisk surfbrett, med vesener fra all verdens mytologier og etnesiteter, som passasjerer. (Foto:Boni Wiik)
Det skulle bli et gigantisk surfbrett, med vesener fra all verdens mytologier og etnesiteter, som passasjerer. (Foto:Boni Wiik)

 

Mæremadonnaen er som nevnt gjort i furu. Dette er ikke så vanlig i denne perioden. Det gir et litt annet uttrykk enn om man skjærer i eik. Eika muliggjør en skarphet i linjeføringa som furua rett og slett er for myk og skjør til å kunne tåle.

Slike skulpturer har sittet i skap, med fløydører og baldakin.....(Foto: Boni Wiik)
Slike skulpturer har sittet i skap, med fløydører og baldakin…..(Foto: Boni Wiik)

De er i sannhet for relieffer å regne. Veldig flate, og i høyeste grad beregnet på et frontalaspekt. De er ikke ment å oppfattes annet enn forfra, og gjerne litt nedenifra. Fra denne synsvinkelen fungerer de utmerket. Kunstnerne på denne tiden var svært bevisst på dette under utformingen, forkortninger, og en form for omvendt perspektiv, bretter figurene ut og gir dybdevirkninger i det, i realiteten, veldig grunne relieffet…

Siden bar det til Dovre for ¨å grovhogge emnet, etter oppmålingene og tegningene. (Foto: Njål andreassen)
Siden bar det til Dovre for ¨å grovhogge emnet, etter oppmålingene og tegningene. (Foto: Njål andreassen)

Boni dro også en tur til Nesodden for å delta på en tjærebrenning i regi av Eivind Bratteli, som skulle lage lasur til Birimadonnakopien. Denne ble scannet og frest ut med datamaskin. Spennede prosjekt, en helt annen innfallsvinkel enn vår. Det reiser på en måte en debatt. Hva er viktig ved en kopi? Det visuelle, at den er utseendemessig klin lik originalen, eller det prosessuelle, at den er gjort på samme måten?
Noen ganger ønsker man det ene, og noen ganger det andre. For vår del er prosessen viktig. Vi er håndverkere, og vi driver med utdanning av håndverkere. Vi synes kunnskapen kanskje er det viktigste produktet i et slikt prosjekt.
Uansett, Eivind er den store læremester på denne type tjærebrenning, og det var lærerikt og nyttig å få være med.

Tjærerenning med Eivind Bratteli. (Foto: Boni Wiik)
Tjærerenning med Eivind Bratteli. (Foto: Boni Wiik)

 

 

Og utpå nyåret bar det tilbake til Trondheim en drøy måneds tid, for å stå og fullføre skjæringa ved siden av originalen. Fortsatt ikke lov å berøre damen, så nå var det tommestokk, blyant og øyemål som gjaldt.

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

Mye av overflaten på originalen er såpass ødelagt at man er nødt til å tolke innimellom, og det man alltid må ha i bakhodet,- Hvordan ser dette ut med en tjukk grundering og polykromi utenpå?

 

Hva er originalt? Hva er slitaje? Hva er senere arbeid? (Foto: Boni Wiik)
Hva er originalt? Hva er slitaje? Hva er senere arbeid? (Foto: Boni Wiik)

Daniela Pawel, konservator ved museet, gjorde analyser av polykromeringen for å fastslå hvordan hun hadde sett ut. Hun foretok også en dendrokronologisk undersøkelse, med forbløffende resultat. Men det er hennes oppdagelse, så det får hun publisere når hun ønsker. Men det kaster ihvertfall nytt lys over tilblivelsen av figuren, og kanskje også tilsvarende skulpturer.

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

Analysene viste også at polykromien tilsvarte den på Kyrkjebøemadonnaen. En madonna som så og si også følger samme foldekastskjema som fru Mære. Artig!

Boni dro til Bergen for å studere polykromien på Kyrkjebøemadonnaen…

Kyrkjebøemadonnaen. En liten madonnafigur skåret i eik. (Foto. Martin Blindheim)
Kyrkjebøemadonnaen. En liten madonnafigur skåret i eik. (Foto. Martin Blindheim)

 

Det var overganger mellom innsider og utsider på draktene, der de bretter seg, som var mest interessant å finne ut hvordan var løst. For på mæremadonnaen var slike overganger veldig lite markert i skjæringa.(Foto: Boni Wiik)
Det var overganger mellom innsider og utsider på draktene, der de bretter seg, som var mest interessant å finne ut hvordan var løst. For på mæremadonnaen var slike overganger veldig lite markert i skjæringa.(Foto: Boni Wiik)

 

Venstrehånda på Kyrkjebømadonnaen. (Foto: Boni Wiik)
Venstrehånda på Kyrkjebømadonnaen. (Foto: Boni Wiik)
Tronstolen som Kyrkjebømadonnaen sitter på. (Foto: Boni Wiik)
Tronstolen som Kyrkjebømadonnaen sitter på. (Foto: Boni Wiik)

 

Rundt påsketider var kopien av Mæremadonnaen ferdig skåret. Da ver det klart for grunderingen…

(Foto: Boni Wiik)
(Foto: Boni Wiik)

I Oslo tok Sarah over. Hun la grunderingen og sølvet som skulle være på madonna og kristusbarnets kapper og kjortler. Dette var et svært arbeid, mye mer enn vi hadde beregnet, for den opprinnelige planen var å lage en generell og enkel middelalderpolykromi, basert på hvordan mange andre madonnaer ser ut fra denne tiden. Hun sees ofte med en rød kappe, over en gyllen kjortel og slik hadde vi beregnet å gjøre det. Men da Vitenskapsmuseet fastslo at det var spor av forsølving også på kappene, ble det meningsløst å følge denne planen. Dessverre kunne ingen hoste opp mer penger, og i tillegg hadde menigheten bestilt snitter og invitert biskoper til  en dato noen måneder tidigere enn avtalt, for å innvie skulpturen. Stemningen dalte betraktelig, men Treskjerarverkstaden strekker seg alltid langt for å gjøre kundene glade. Fornøyde kunder er det vi lever av.

Konservator Svein Wiik og forgyller Sarah B. Eggen diskuterer strategien for polykromien. (Foto: Boni Wiik)
Konservator Svein Wiik og forgyller Sarah B. Eggen diskuterer strategien for polykromien. (Foto: Boni Wiik)

 

Treskjærerlærlingen Karina, heiv seg på toget for å bistå Sarah i det store grunderings, og forsølvingsarbeidet.
Det er mye grundering på 1200-talls skulpturer, og denne må bygges opp lag for lag, med vekslende kvalitet på de forskjellige lagene. Og når det er gjort, gjenstår en enorm slipe- og skjærejobb, for å få skarpheten tilbake i overflaten.

Man kan noen ganger se eksempler på at praktisk talt hele skulpturer er ferdigformet i grunderingen, mens treverket nærmest bare fungerer som et skjellett. Riktig så galt var det ikke i dette tilfelle, men uansett endte denne sommeren med en hav av ubetalte timer for mange mennesker.

Underveis i forsølvingen. Man begynner å ane magien som ligger i slike skulpturer...(Boni Wiik)
Underveis i forsølvingen. Man begynner å ane magien som ligger i slike skulpturer…(Boni Wiik)

Kappen til Maria er foret med gråverk. (Vinterpels fra ekorn) Kristusbarnets kappe har rødt for.

Dag etter dag drev vi med forsølving i den hete Oslosommeren...(Foto: Boni Wiik)
Dag etter dag drev vi med forsølving i den hete Oslosommeren…(Foto: Boni Wiik)

Håret til Maria og Jesus, belegges med ekte gull, samt den lille globen som Kristusbarnet hviler på sitt venstre kne.

 

Sølvet poleres. (Foto: Boni Wiik)
Sølvet poleres. (Foto: Boni Wiik)

 

Den knappe deadlinen og det havet av forskjellige lag som skulle på, med deres egne individuelle tørketider og behov, gjorde arbeidet svært vanskelig.

Etterhvert begynte de forskjellige elementene å komme på plass.(Foto: Boni Wiik)
Etterhvert begynte de forskjellige elementene å komme på plass.(Foto: Boni Wiik)

Ultrafiolett stråling fra het sommersol er en velsignelse for herding av tjære, og oljemalinger. Bare synd at sommersola kom samtidig som bjørketrærne skulle slippe alle sine frø…. Boni løp til XXL og kjøpte et myggtelt…

 

Jesus får øyne av Svein. (Foto: Anwar Saab)
Jesus får øyne av Svein. (Foto: Anwar Saab)

 

Arbeidet foregikk hele døgnet.  Forsølving om dagene, polering om nettene. Et puslespill å få «timet» alle de forskjellige prosessene riktig for å klare det på den knappe tiden…

 

 

Så slåbrok og panamahatt var ikke et uvanlig arbeidsantrekk. (Foto Boni Wiik)
Så slåbrok og panamahatt var ikke et uvanlig arbeidsantrekk. (Foto Boni Wiik)

 

 

I det øyeblikk figurene får øyne, våkner de til liv... (Foto: Boni Wiik)
I det øyeblikk figurene får øyne, våkner de til liv… (Foto: Boni Wiik)
Det nærmer seg.... (. september skal hun innnvies i Mære kirke. (Foto: Boni Wiik)
Det nærmer seg…. (8.september skal hun innnvies i Mære kirke. (Foto: Boni Wiik)

Et glemt og forsømt kunstverk fra en spennende tid, har blitt trukket fram og gitt den oppmerksomheten det fortjener!!!!!

 

Treskjerarverkstaden har tatt på seg det tunge ansvar som alle andre har løpt fra, staten, og fylkeskommunen, og så og si alle treskjærere i landet,- nemlig å videreføre det stolte treskjærertradisjonen her til lands. Vi er en lærebedrift som utdanner folk i treskjærerfaget, og holder i live denne unike kulturen. Vi får ingen støtte til dette arbeidet, og er prisgitt å finansiere det hele gjennom de oppdragene vi får. Vi har en seiglivet tro på at dette er viktig, og har en verdi…

Lyst til å bli treskjærer? Eller lyst til å bidra til opprettholdelse av kunnskapen, gjennom å gi oss oppdrag?

Ta kontakt: treskjererverksted@gmail.com

 

På plass i kirka. (Foto: Kolbein Dahle)
På plass i kirka. (Foto: Kolbein Dahle)

 

 

Det er også en spennende og fyldig reportasje om prosjektet i «Norsk husflid» nr. 5 2013.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Please follow and like us:

Jakten på middelalderens flytende gull

Tjærebrenning på Dovre er ikke så spesielt, det er nærmest en årlig foreteelse, der man brenner sirlig stablede tjæremiler, av fineste tyri, for å få tjære til impregnering av hus, tak, tau, båt og annet.

Men i pinsen brant vi tjære på jakt etter noe annet enn denne giftige impregneringen. Vi var ute etter den tynne, rene tjurruveien. Det vil si en så ren og tynn tjære,som mulig, brent på lav temperatur, nærmest «svettet» ut av tyrirøttene. For å få det til, må man varme røttene opp i et lukket kammer. I vårt tilfelle, en diger jerngryte snudd opp ned, der tyriveden er inni, og flammene utenpå.denne delen av tjæren er lett og flyter på vann,mens tjæra synker i vann.

P1080377
Venner og naboer stiller opp på tjærebrenning.

Retortebrenning kalles denne teknikken, og her følger en liten oppskrift:

2

Man begynner med å legge en svær helle litt på skrå i terrenget.

Njål skjærer spor i hella med vinkelsliper, mens Estifanos kløyver opp tyrirøtter, i tynne, og så rette, pinner som mulig.

3

Sporene skal lede den rennende tjyruveien ned og ut gjennom et hull nederst.

 

4

Her har Njål slått ned trestolper som skal støtte en steinmur som skjermer tjære som renner ut mot flammene fra bålet. Deretter begynner han å lage tettekanter av leire  for at ilden ikke skal slå inn under gryta.

 

 

5

 

Steinmuren bygges…

 

 

6

 

 

Her testes det med vann, for å se om rennene fungerer som de skal…

 

7

 

Slik ser utløpet ut, der tjæren skal komme.

8

 

Så begynner stablingen av stikkene. De skal ligge tett!

 

 

9

Når stablingen begynner, verdsetter man virkelig et godt grunnarbeid…

 

 

10

Til slutt bankes de siste stikkene inn…

 

 

11

 

Gryta hvelves på plass, og nå må det tettes. Først leire, så jord og stein.

 

12

Det er spesielt viktig at det er godt og tett der tjæra skal renne ut fra gryta.

 

 

13

Leire, jord, og som sagt, stein på toppen.

 

 

14

 

 

Så er det å legge på ved, og tenne opp.

 

 

15

 

 

Brennevin blir ofret ved opptenning, og etter en halvtime, tre kvarter begynner det å skje ting….

Nå ble fotografen så opptatt av å tappe, og å registrere prøvene som kom, ut så det er ikke så mange bilder av selve brenningen.

 

 

16

 

 

Så hva skal vi med dette stoffet? Det har vist seg at endel forgyllinger gjort på malerier og skulpturer i middelalderen har faktisk vært en forsølving, der man etterpå har strøket på dette stoffet, nærmest som en lakk. Og når dette legges på sølv, blir sølvet omvandlet til gull!

 

 

17

Arbeidet ligger i forberedelsene. Når brenningen er igang er det bare å jekke ølen, og ta av seg skjorta.

 

18

 

Seansen er over, og senere skal vi vise hva stoffet skal brukes til. Følg med……

 

 

 

Please follow and like us:

Tjærebrenning

I ny og ne brenner vi en tjæremile her på Dovre, og dette er en spennende og lærerik prossess som alle som er ihuga treentusiaster burde ha vært med på en gang eller to. Vi håper å få det til i år også, og at mange deltar og kommer for å lære denne gamle kunnskapen.

Stabling av tjæremile.
Mila er akkurat tent.
Det er stor entusiasme rundt tjærebrenningen. Folk kommer fra hele Europa for å lære.

Å lage en tjæremile er vannvittig spennende, og enormt arbeidskrevende. Ta kontakt med Senter for bygdekultur hvis du ønsker mer informasjon eller ønsker å delta.

Please follow and like us: