Stikkordarkiv: utskjæring

Ølkrus

De siste månedene har det vært spikka litt i kulissen på et ølkrus basert på 1700-tallets løvekrus. De drikkekannene dette prosjektet i hovedsak er basert på, er trearbeider fra bygder rundt om kring i Sør-Norge. De ser i hovedsak ut til å være etterligninger og rimeligere kopier av sølv- (og tinn-?)krus laget i de større norske byene, som igjen er arbeider som lener seg på og låner fra utenlandske arbeider. Disse er gjerne danske og tyske, og ofte er utført i sølv, porselen og emalje. Det som kan bli en litt utfordrende vurdering er å velge i hvor stor grad en skal kopiere de trearbeidene som i dette tilfellet er kopier av kopier, som kanskje også er kopier. Det er i stor grad snakk om en forenkling og naivisering som til en viss grad er forbi det parodiske, og det som tildels kan passere som «bygdeløver» i den konteksten det står i når det er detaljer på tre hundre år gamle arbeider fra dalstrøka. Når det derimot er snakk om en nyproduksjon, uten å kopiere noe konkret krus direkte, er det fristende å renske opp litt i uttrykket, og myse litt mot noen anatomibøker og bilder av løver i sitt rette element.

I dette arbeidet ble løsningen å kikke på et utvalg forskjellige ølkanner i tre for å finne ut hvilke elementer som bør inn, og nogenlunne hvilken positur de forskjellige løvene bør ha. Så er enkeltdelene hentet fra kilder som ligger litt nærmere opphavet. Motivet på lokket er riksvåpenet anno 1700-tallet, som går igjen i blant annet Riksantikvarens logo, mens løven på hengslen på lokket og på beina til kruset er et forsøk på litt naivistiske framstillinger av løver, stablet til i positurer som likner de på 1700-talls-krusene. Ideen til hanken er lånt fra et sølvkrus fra Bergen, lettere tilpasset for å lages i tre. Resten av kruset presenteres kanskje best gjennom bilder.

Tegning er et viktig steg i utviklingen av ethvert produkt, her et utkast til hank.
En test-hank av furu testes med teip og øyemål. Formen er godkjent, men må gjøres tjukkere.

 

Et lite stykke stripet ibenholt felles inn i avslutningen av hanken.
Riksløve anno 1700-tallet skjæres på lokket.
Emne til løve på toppen av hengslet mellom hank og lokk sages ut.
Løven skjæres til…
Hanken prøvemonteres med innfelt ibenholt og ‘løvehengsel’
Lokket plugges fast fra innsiden
Utsaging av tilpasning mellom hengsel og lokk.
Kruset ferdig montert og oljet.
Tre små liggende løver tjener som føtter under kruset
En fornøyd liten løve med rikseple troner på toppen.

Foto og tekst Jon Anders Fløistad

Please follow and like us:

Staffeli.

Et nydelig utskåret og meget dekorativt staffeli gjort i flammebjørk. Staffeliet er i sin helhet gjort i tre, med en stillbar hylle som kan heises opp og ned etter ønske. Ingrid Gaarder Stigen har laget dette.

Staffeliet er til salgs. Henvendelse til Senter for Bygdekultur  www.hjerleid.no

Du kan lese mer om staffeliet på www.geisfus.blogspot.com

Please follow and like us:

Elevarbeider

Mer flotte ting som elevene på Handverksskolen har lagd.

Treskjæring handler mye om å skape effekter. Her har Charlotte skåret nesten skremmende realistiske øyne, uten å overhode nærme seg naturalisme. Øynene er to mandelformede kuler med dypt innskårne linjer og hull, som gir en fantastisk effekt på litt avstand. Høylyset som legger seg på nedre øyelokk, og skyggene som dannes av det dype skæret under det øvre øyelokk, samt hullet som illuderer irisen, er flotte illusjoner.

To mønespir som ligger og blir behandlet med tjære. Dragene er skåret av Håvard og Bjørn, og akantusen er skåret av Sigmund og Dina.

Please follow and like us:

Mer vår på verkstedet.

Are tjærerbrer portalplankene på gulbygget, med egenprodusert milebrent tjære fra ifjor.

På tide å smelle opp de flotte mønespirene som elevene har skåret. Her er et av dem, med to drager, skåret av Håvard og Bjørn, etter Bonis tegning. Fler kommer senere.

Please follow and like us:

Vår på verkstedet.

Så hva skjer på treskjærerverkstedet på Dovre for tiden?

Våren har kommet og sola skinner. Vi rusler langs togskinnene og plukker emner som NSB har kappet ned. Tonnevis av fine materialer. Og dermed er det kjengefeber på verkstedet. Og kjengene blir større og større! Og endelig fant Eirik et bruksområde for Bonis Harley Davidsonskjøve. Når kjenga blir stor nok er denne perfekt til jobben.

Please follow and like us: