Har dette blitt en sånn blogg som bare står og står der, uten noengang å bli oppdatert? Nei huff, får ikke håpe det, det er bare en overgangsfase. Mye å gjøre, og få folk.
Ellers vil jeg anbefale dere å titte rundt på andre steder der det skjer spennende ting. På Draken Harald Hårfagre for eksempel, eller på det nye Osebergskipet som bygges i Tønsberg.
Veslemøys bord ble omsider ferdig.
Kjekke endevedsfjøler til servering eller hakking av matvarer er gøy å lage. Her ser vi eksempler på noen som er satt sammen av annenhver bit bjørk og alm. Smart måte å rydde i kassa med avkapp. I det fortreffelige tidsskriftet «Norsk husflid» årgang 2007 har vi en nokså inngående artikkel som forklarer framgangsmåten for å lage slike fjøler selv. Det er endel arbeidsoperasjoner, men allikevel en forholdsvis rask måte å lage flotte fjøler på, ihvertfall hvis du lager noen stykker i slengen. Fordelen med slike fjøler er at endeveden er vanvittig sterk i forhold til langsgående ved, så de slites praktisk talt aldri, og at de heller ikke slår seg. Gamle slakterbenker er gjort på denne måten.
Idag satte vi sammen delene til bordet for første gang.
Det går framover, og del for del finner sin form og blir ferdig.
Her er louis seizedingsen som vi lagde her et års tid tilbake, med gull på. Forgyllingen er gjort av Emilie Lefevre.
Her er en drueklase ferdig! Jippi! En milepæl.
Livet kan fort bli kjedelig hvis alt er for enkelt, – her beveger rankene seg fra den ene delen til den andre, med forunderlige konsekvenser.
Her er et stuebord som Even lagde på kveldstid i høst. Det har egentlig en glassplate oppå, men den er tatt av på bildet for det var så vanskelig å fotografere bordet med den på.
I høst lagde vi en serie med eksklusive treleker, blant annet tresverd og skjold for barn i alle aldere. Man blir jo aldri for gammel for å fekte med tresverd. De er også så vakre og forseggjorte at de godt kan henge på veggen eller over peisen.
Sverdene har klinger i poppel, som er en lett og støtabsorberende tresort som for eksempel brukes i eksklusive kofferter, av samme grunner. De er derfor ikke veldig ubehagelige å bli truffet av, hvis man skulle være så uheldig å kakke noen i hodet med dem. Hjaltene på de store sverdene er gjort i alm, og i bjørk på de små sverdene. De har alle et grep som er surret med lær.
Skjoldene er alle gjort i bjørk, og noen av dem er dreid med bueform, og skjoldbulene er også dreid i bjørk.
Ønsker du treverd eller andre litt fine leker, ta kontakt: treskjererverksted@gmail.com
Mon tro om cd-hyller og stereobenker får en renessanse lenge etter at cd-er og stereoanlegg har gått ut av bruk en gang i framtiden? Møbler er egentlig ganske artig, de er som regel veldig spesialiserte i forhold til den praktiske bruken de er ment for. De er underlagt noen prinsipper og faste regler som man ikke uten videre kan forandre på før de blir noe helt annet. Og i tillegg til de fastlagte normer kommer de estetiske føringene som gjør møbler til sannhetsvitner fra de forskjellige tider de er lagd og ment for. De forteller oss en hel del om mennesker. Her i Gudbrandsdalen er møbler store. De er lagd på stedet de skal stå, de fyller rommet, fra gulv til tak og er på ingen måte tiltenkt å noensinne flyttes. Det blir nesten som innredningen i en båt, montert rett inn og veggfast. Hva sier det om kultur og levesett i dalen? Hva sier det om folks perspektiv på livet og historiens gang? Men ett av unntakene er jo bostkastet. Det lille toalettskapet som hører med i tradisjonell Gudbrandsdalsinnredning. Dette er det tredje bostkastet bestilt fra vårt verksted på relativt kort tid, og basert på et av våre tidligere bostkast, igjen etter kundens ønske.
Foto: Even Nævdal Hansen.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.