Treskjærerverkstedet fikk for en liten stund siden inn ett nett lite sybord med behov for litt puss og stell. Blant det som trengte utbedring var etpar innebygde trådsneller dreid i en slags mahogny, hvor det var knekt av biter av kanten.
For å få montert trådsnellene i dreiebenken ble det dreid to plugger i lønn, hver med en tapp som passet i senterhullet i trådsnellene og med hull til medbringeren og senterspissen i dreiebenken. Et lite stykke mahogny ble felt inn som erstatning for det som var knekt av på trådsnellene, og snellene deretter spent opp i dreiebenken på plukkene som var forberedt.Mahognyspunsen ble deretter dreid ned til dreiejernet såvidt skavet av halve lakktykelsen på hver side av spunsen, med dreiebenken på høyeste turtall og lunskarpe dreiejern for å fjerne ethvert behov for pussing.Resultatet av reparasjonene. To biter er felt inn i trådsnellen til venstre, en til høyre. Litt lakkering og innfarging gjenstår, men den spennende delen av trearbeidet er ferdig.
Verkstedet leverte i fjor en rekonstruksjon av madonnafiguren som før sto i Balke kirke, og det ble i den forbinnelse laga en hylle som kopien kunne stå i i kirka.
Hele hylla, som madonnaen, ble snekra i eik. Her limes emne til bakveggen.
Hylla skulle snekres så den passer til madonnaen stilmessig, basert på eksempler på gamle baldakiner som det figuren kan ha stått i tidligere, og samtidig passe til madonnafigurens moderne rolle i kirkerommet og la den komme til sin rett. På toppen av det hele måtte den være tilnærmet bombesikker, og helst enkel å henge opp og ta ned..
Sokkelen snekres.
Gjennomgående tapper støtta med en nakking i bakkant for støtte for størst mulig styrke uten å innføre teknikker eller estetiske detaljer som ikke hører hjemme i middelaldersnekring.
Sidestykke til toppen.
Selv om resultatet skulle være mest mulig troverdig og middelalder-esque, ble enkelte moderne hjelpemidler benyttet til grovforminga. Her både elektrisk sag, høvel og fres…
Hyppig prøving underveis bidrar til et godt resultat
Prøvemontering av toppen, for å se at snekringa funker før alle flater skal bearbeides og profiler skjæres og bli fine.
Middelalderprofiler med enklest mulig verktøy
Alle synlige flater ble derimot skåret eller bearbeidet helt manuelt med nogenlunne autentiske verktøy for å gi et mest mulig riktig uttrykk og en «levende» overflate.
Den mest komplekse sammenføyningen på prosjektet.. Gjennomgående tapper med nakking og kiler for å holde sammen ramma i sokkelen, en liten svalehale for å holde søyla på siden på plass, den er forøvrig også sikret på den andre siden av bunnen som går i et spor i søyla, ryggen på hylla har en fjær som går i et spor på siden av sokkelen, og er også sikra med noen gode plugger. .
Alle sammenføyninger ble gjort slik at de holder helt utmerket selv om limet skulle svikte, og limt med hudlim slik at om det blir behov for reparasjoner lar ting seg lime på nytt uten problemer. Her er hjørnet satt sammen med gjennomgående tapper med nakking, og sikra med kiler…
Navaren på bildet er nok ikke langt unna å kunne ha vært brukt på tolvhundretallet. Tvingene derimot….
..Her er det en slags not og fjør sikra med koniske plugger og lim..
Ikke bevisst produktplassering, men et ganske godt lim likevel.
og her er det bakplata som plugges fast mellom to fjøler med kraftige koniske plugger med kontrakile. Verdt å merke seg at de ytre plugghullene i selve bakplata er gjort ovale for å ta høyde for krymp.
Merking av omrisset av sommerfuglen
Litt lim ble brukt for å holde sommerfuglen på plass for oppmerking
Utsparing for sommerfugl hogges ut
Hudlim
Den utstikkende delen av sommerfuglen skjæres vekk..
…og slettes med sikling.
Her er det plata som skal bli himling i toppen, den er limt sammen av to smalere stykker, og limfugen sikra med en slags nøkkel, eller sommerfuglskjøt som det også er kjent som. Om de er vanlige i middelaldersnekring er jeg usikker på, men det er ingenting som tilsier at en av middelalderens snekkere ikke kunne fått det til.
Bunnplata ligger i et notspor, men er limt i front for å hindre at den beveger seg for mye.
Halvferdige hylledeler prøves på den nesten ferdig polykromerte madonnaen for å fastslå den endelige høyden og se at delene passer også estetisk.
Søylene er, til tross for en form som innbyr til dreiing, høvla og skåret til form. Det åpner for sisteliten-justeringer av form og tykkelse som her.
Ferdig hylle, røyka i salmiakkdamp for å tone ned fargen litt og gi et inntrykk av elde. Den lyse stripa midt på bakplata er geitved/yteved på eika, men vil skjules av madonnaen.
En himling full av stjerner….
Todelt list til oppheng, den øvre halvdelen er fast på hylla, og den nedre skrus til veggen. Den øvre, med hylle på, tres ned på to messingbolter som sitter i den nedre.
Støpemodell til et skuffehåndtak laget i lønn, som skal støpes i messing i trettitre eksemplarer til et kjøkken. Laget etter tegninger vi utformet etter ønske og bilde fra kunden.
Tegning, emne og dreieverktøy.
Dreiing av føttene som skal festes inn mot skuffen-
Dreiing av emne til selve håndtaket. Detaljene på midten dreies, mens resten formes på høvelbenken. Siden emnet er en tynn planke montert langt ut av senter får det en slags propelleffekt mens en dreier.
Ferdig dreid og klar til utsaging.
En liten skjøve gir god kontroll når det firkanta emnet gjøres først åttekanta, deretter sekstenkanta og trettito osv. helt til det er rundt.
Tilpassing av føttene til håndtaket.
Skjæring av hulkil mellom håndtak og fot
Føttene limes på med varmt hudlim, som gjør at de kan plasseres nøyaktig og trykkes på plass med fingrene, uten behov for tvinger.
Linjene strammes opp og formen mellom de pålimte føttene og håndtaket renses opp.
Ferdig håndtak. Alle bilder (c) Jon Anders Fløistad
I slutten av februar fikk vi en forespørsel om vi kunne lage nye knotter til ett par skuffer fra ett skap i rokokko stil. Heldigvis var det en original igjen som vi kunne ta mål av og kopiere.
Vi skulle også lage nøkkelbeslag til en skuff fra ett sybord. Originalen var blitt borte, så der ble det komponert ett nytt beslag i stil med bordet.
Foto: August Horn
Bein til knotter og beslag har vi heldigvis mer enn nok av, så det eneste problemet var å finne biter som var passende og store nok til beslag og knotter.
Deretter bar det til dreiebenken.
Foto: August Horn
Det var litt vanskelig å få festet emnet i dreiebenken, men etter litt prøving og feiling, fikk jeg festet det godt.
Foto: August Horn
Bein viste seg å være ett overraskende behagelig materiale å dreie.
Foto: August HornFoto: August Horn
Etter en stund med veldig nøyaktig dreiing (og ett par forsøk) ble jeg endelig ferdig med to knotter som kunne brukes på skuffene. De ble veldig hvite i forhold til originalen, men over hundre år med bruk gir en patina som er vanskelig å kopiere.
Foto: August HornFoto: August HornFoto: August Horn
Deretter begynte jeg på nøkkelbeslaget. Her ble det tegnet mange skisser før vi kom frem til en som hadde riktig stil og utseende.
Beslaget ble først sagd ut på kontursag, deretter ble det mange timer filing og pussing.
Foto: August HornFoto: August Horn
Dette var en artig liten jobb som vi gjerne skulle hatt flere av. Vi er opptatt av at gamle møbler blir vedlikeholdt og reparert, i tillegg til brukt, så det var godt å se at selv om det manglet knotter og nøkkelbeslag ble det fortsatt brukt. Ikke minst at møblet var verdsatt nok til at de ville utbedre manglene.
Det skjer for tiden mye artig på verkstedet på Dovre, dessverre uten at det i seg selv fører til mye mer blogging. Noen glimt ble det dog tid til.
Et av de større prosjektene som har foregått på verkstedet i det siste er byggingen av en trapp i massiv eik, med et hylle, skuff og skrivebordsystem under.
Even og Njål prøvemonterer eiketrapp. (Foto Jon Anders Fløistad)Trapp med hyller og skuffer montert på årets elevutstilling. Rekkverk og overflatebehandling gjennstår. (Foto Jon Anders Fløistad)
Flere pilegrimstaver har også sett dagens lys på stedet i det siste, kanskje det lekkes litt flere bilder av dem etterhvert. Den ene er nå levert, så litt flere bilder følger.
Litt pynt skjæres ut på det som er på vei til å bli en vandrestav. (Foto Jon Anders Fløistad)To pilegrimstaver som får dryppe av seg etter enda et strøk med «Bonis vidundermikstur» (foto Jon Anders Fløistad)
Tema for den ene staven skulle være en slags «Pilegrim og Nidaros», så ble det å plukke litt ulike ornamenter og litt dekor etter det.
En form for gotiske rankeornamenter inspirert av Nidarosdomen… (foto Jon Anders Fløistad)Navnefelt omkranset av en karveskurdifisert tolkning av Nidarosdomens rosevindu. (foto Jon Anders Fløistad)
En pjål blir også formet mellom all den andre skjæringa.
(Foto Jon Anders Fløistad)
Det har også foregått produksjon av en stor dobbeltdør til et hus i Oslo den siste tiden, huset er fra starten av 1900-tallet, og døra skulle ha litt utskjæringer som passet. Mønsteret er hentet fra døra til nabohuset, som er original.
Jugend-skjæring på dørfylling. (Foto Jon Anders Fløistad)Ferdige fyllinger i kveldslys (Foto Jon Anders Fløistad)
Det dukket også opp en kunde med behov for en profilhøvel for å høvle profiler på panel til en restaurering, hvor noe skulle byttes og noe beholdes.
Profilhøvel med bit av gammel panel og prøvekloss for å teste ny profilhøvel. Den ny bør være vanskelig å skille i form fra den gamle, dog tok jeg med den frihet å kompensere for at den profilhøvelen som høvlet den gamle neppe var helt lynskarp.. (foto Jon Anders Fløistad)
Døroverliggeren til Skjåk nærmer seg stadig ferdig. Nå er den skåret ut, sausa inn med store mengder rå linolje, og forsiktig fargesatt med milebrent tjærelåg.
Akantusskjæring i blåtimen.Døroverligger fargesatt med tjærelåg. (foto Jon Anders Fløistad)
En liten barnekrakk/skammel ble bestilt som dåpsgave. Snekret av Karina og malt av Nadine med «Bæ bæ lille lam»-motiv, etter kundens ønske. Vi får til det meste folk ønsker.
Reparasjoner på en 1700-talls engel på altertavlen i Drøbak kirke. Basun og endel manglende fingre.(Foto: Boni Wiik)Reparasjoner på speilrammer til Eidsvollsbygningen. (Foto: Boni Wiik)
Overflatebehandling av en ørliten konjakkjenge.(Foto: Sigurd Wiik Dalheim)Den «andre»bankditten til Christopher Nielsen under arbeid. (Foto: Boni Wiik)
Speedhugging av kirkekunst. (Foto: Boni Wiik)Njål og Boni på monteringsturne. Njål fintilpasser et skap i en nisje på Frogner. (Foto. Boni Wiik)
Boni tester styrken på en «svevende» bokhylle på Jessheim. (Foto: Njål Andreassen)
Ingerid og Even moterer en kopi av et «Sæterdalenbostkast» på Gardsøy i Vågå. (Foto: Boni Wiik)Njål skjærer svenneprøve.(Foto: Boni Wiik)
Tredelt pilegrimsstav under arbeid.(Foto: Boni Wiik)
Detaljer avsprangvev fraOseberg. (foto: Even Hansen)
Blakerstolen nærmer seg ferdigstillelse, den er skåret, pussa for å se slitt ut, limt og beisa. Etter beising er den pussa på nytt for å se slitt ut, og skal få en lett voksbehandling for å få den rette gløden i overflaten før den er ferdig.
Blubber som tyter fram bak fotbrettet forran.Knær som stiver av mellom rygg og sete er formet og blir pynta med flere blubber og profiler. Fronten til stolen er limt ihop og står til tørk. Stolen er ferdig limt og pussa og er klar til beising.Den er sausa inn med en passende brun beis, og står til tørk før den atter skal pusses grundig.På vei til kunden… (Foto: Boni Wiik)
Blakerstolen har en sentral posisjon i hvordan vi forstår middelalderen i Norge, og vår oppfattelse av den. Den er utstilt i middelaldersalen på Historisk Museum i Oslo, og har siden 1843 vært en juvel i denne så rikholdige samling. Adolf Tiedemann tegnet den, og lagde et litografi, som ble publisert av «Selskabet for norske fortidsmindesmærkers Bevaring» Han selv brukte også stolen i sitt maleri. «Bestefaders Erindringer» i 1865.
Skjæringa på Blakerstolen går videre, og draker, bikkjer, løver og sverdmenn kryper fram fra mange av stolens deler. Bakbeina har fått bikkjehoder, frambeina løver, og sideplatene relieffer, antakeligvis fra sagalitteraturen. Stadig nye detaljer i gammel skjæring oppdages, og en underlig «blubbeskurd» åpenbarer seg på stoldelene.
Bikkjehoder tar form på toppen av bakbeinaKaldt på verkstedet i desember. Slagscene tegnes på sideplate og ansikt tegnes på bikkje.En løve med kongehode kryper fram fra toppen av et frambein i Bonis ende av benken.Slagscene er fresa ut og skjæringa påbegynt. Hvem har sagt at de ikke hadde håndoverfres i tidlig middelalder?Sigurd og Fåvne kryper ut av en annen sideplate.Sigurd dødar dragen Fåvne.
-Jon Anders
Karinas bidrag til stolen er ferdig skåret. Nå er det bare å få den i hop som gjenstår. Den jobben gjør Jon Anders oppe på Dovre igjen.
Oppdatering: flere bilder.
Skjæring av hodet på toppen av stolryggenBikkjehode i godt sidelys
Laster kommentarer...
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.